1637—1638: Pesten i Bergen 1637-1638 Den siste epidemien som ramma Bergen kom i 1637. Det finnes svært lite kildemateriale. Mikael Hofnagel trår igjen til, men denne gang sier han bare at over 2500 mennesker døde. Han nevner også barnekopper; ettersom kopper normalt ble kalt «småkopper» dreier det seg antagelig om vannkopper. At vannkopper ble så dødelig skyldes antagelig at foreldre ikke klarte å stelle barna når de selv ble syke, slik at dødeligheten vokste enormt. Mange foreldre falt også fra, og selv om barn kan ha en utrolig sterk overlevelsesevne under normale omstendigheter, gjelder ikke det hvis barnet er sykt av vannkopper. Dødstallet er lavere, men ettersom det ikke var så lenge siden siste store epidemi i byen var antagelig andel døde av befolkningen like høy som tidligere.
2
1654
1654—1654: Pesten i Christiania 1654 I 1654 ble det notert 1523 begravelser i byen, mens gjennomsnittet for de foregående seks årene var 127 i året. De første tilfellene vi kjenner er to jenter fra samme hus som døde ble gravlagt 30. juli. I september og oktober var pesten på sitt verste, og kort etter midten av november slutter den brått, i hvert fall så langt kildene kan illustrere. Muligens kan det blant fattige ha dødd folk av pest også etter dette. 656 personer er navngitt, mens de øvrige 867 bare er summarisk oppført i bøkene.