Notater: Familien Skarsjøs Slektshistorie

Notater

Treff 851 til 900 av 1,257

#	Notater	Linket til
851	Jeg er temmelig trygg på at navnet er skrevet Otlu Cathrine i kirkeboken ved dåpen. I den søkbare folketellingen 1801 er hun oppført med navnet Ollu Katrine. Jeg antar at det dreier seg om en transkriberingsfeil i FT.	Nielsdatter, Otlu Cathrine (I2281)
852	Jektestyrmann Johan Martnes kom fra Helgeland til Nusfjord, visstnok som fører av handelsmann Hans Grøn Dahls jekt. Johans hustru Dorthea var søster av Rakel Danielsdtr., som var hustru til Hans G. Dahl. Johan bodde noen år i Straumøy før han kjøpte den tidligere sorenskrivergåren Nedre Gjerstad.	Martnes, Johan (I1109)
853	Jenny arbeidet en tid i England som tjenestepike	Nielsen, Jenny Augusta Marie (I1674)
854	Jens Bugge løste ut sine søsken som medarvinger til Urnes i 1720. Flyttet deretter til Urnes. Han var tredje generasjon Bugge med eierskap til Urnes, men den første som faktisk bodde på stedet. Jens Bugges etterkommere er fremdeles eiere og brukere av Urnes (Ornes).	Bugge, Jens (I13)
855	Jeremias tok skippereksamen i København 9 sep 1784. Bruddstykker av hans mønstringshistorie er bevart. Han var skipper på galeien Tønsberg fra 9 mar 1801. Han var skipper på loskutteren Laurvig fra 28 jul 1801. I 1806 var Jeremias skipper på Ane Elisabet av Larvik (eier Jan J. Wright) på 127 kommerselester (ca 250 tonn). Dette var et av de 2-3 største skipene i skipslisten for Larvik. Skipet oppgis å "seile på London". Da krigen brøt ut 16 august 1807 ved at Storbritannia landsatte en styrke på 30.000 soldater rundt København, lå Ane Elisabet i engelsk havn og ble umiddelbart tatt i arrest. Jeremias og mannskapet ble internert som krigsfanger og ankom fangeskipene i Chatham 28 august.	Bergh, Jeremias Corneliussen (I1368)
856	Jernstøperi	Huun, Kristofer Faye (I5222)
857	Jobbet i søsteren Annas broderiforretning.	Bugge, Amalia Jacobine (I568)
858	Jobbet ved Hansa Bryggeri.	Tvedt, Berendt (I2103)
859	Johan Worm flyktet sammen med flere slektninger til Århus i Danmark under religionsforfølgelsene i Nederland. Johan ble stamfar for en ikke tallrik, men meget fremtredende etterslekt.	Worm, Johan (I5853)
860	Johannes var husmann på plassen Grytestien under gården Gryte. Drev trolig plassen inntil 1825.	Kristensen, Johannes (I2665)
861	John invented the pineapple-cutting machine, a roofing machine and other lucrative mechanisms, in particular, the hydromatic gear shift.	Johansen, John V. (I3310)
862	Jon og Malena var tremenninger	Familie: Jon Kristoffersen / Malena Jonsdatter (F1999)
863	Jonas nevnes ikke i folketellingen 1885. Konen, Anne Berte Olsen, listes som "vaskerkone". Barna Oluf Teodor, Ludolf, Marie, Jenny og Anna på samme adresse i Nordre Strandgade. Jeg antar derfor at Jonas er død på dette tidspunktet.	Olsen, Jonas (I1457)
864	Jordfestet 22.10.1899	Ingebrigtsen, Ole Andreas (I5906)
865	Jordfestet 24.7.1898	Andreassen, Georg Hagbart (I5922)
866	Jørgen og hans foreldre bodde i 18de rode, nr 86. Dette var et knøttlite hus, helt nederst i Marken. Denne denlen av Marken het Lungegårdsgaten, var smalt som et smau og endte i Lungegården, Domkirkens landsogn.	Ingebrigtsen, Jørgen Martin (I1632)
867	Kapellan i Etne fra 1655 og sogneprest samme sted fra 1674. Studenteksamen fra Latinskolen i Bergen 3. desember 1649. Etter teologisk utdanning i København ble han utnevnt til kapellan hos sin stefar, Samuel Bonde, i Etne den 23 april 1655. Ordinert 9 mai samme år. To år senere ble Bonde lammet på høyre side, og kunne ikke bevege seg eller tale. Bugge bestyrte derfor stefarens embede i 16 år før han etterfulgte ham som sogneprest i 1674.	Bugge, Hans (I365)
868	Kårenke	Larsdatter, Anne (I933)
869	Kelner på Børsen. Døde tidlig.	Andersen, Viktor (I2100)
870	Kilden oppgir lungebetennelse som dødsårsak.	Olsen, Anton (I2373)
871	Killing Inder	Sandberg, Ole Olsen (I5359)
872	Kirkeboken sier at Hans Reinert er født samme dag som dåpen.	Johannessen, Hans Reinert (I2386)
873	Kjeld Bugge hevder i N.S.T. nr.10 (Oslo 1946) i artikkelen 'Slektene Bugge, særlig Larvik-slekten' at Nils Bugges far slett ikke het Hans slik som Bondesen og Wiesener hevder. Han underbygger påstanden med at broren Mogens Bugge i sitt signet kalles 'Pederson'. Han hevder altså at Niels Bugges far het Peder og henviser til N.S.T. nr.1 side 26. Herredagen var navnet på en slags høyesterett der medlemmer av den fornemme riksrådadelen satt til doms. Til herredagen i 1578 forelå det en klage fra presten Niels Pedersen i Etne og hans embedsbrødre i Fjellberg og Skånevik, over at bøndene ikke ville gi dem offermæle, det vil si en offergave på vel 10 kg korn. Presten i Etne var på den tiden Nils Bugge fra Randers i Danmark. Dette støtter Kjeld Bugges konklusjon fra 1946. Så vidt jeg vet er Nils Bugge aldri beskrevet (i samtiden) med paronymet Hanssøn. Han ble i 1570 i Bergen Korskirke ordinert som res.kapellan hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Ble i 1603 sogneprest til Etne hvor han bodde på gården Kambo. Ved gavebrev, datert Bergen 13/8 1606, forærte han 'med sin kjære hustrues og børns ja og samtykke' 200 rd. hvis renter skulde tilfalle fattige elever av Bergens Latinskole. I gavebrevet heter det tilslutt: 'Til sandingen herom.... hænger jeg.... mit signet her neden under, og mitt navn med egen haand undertegnet, venligen tilbedendes min søn hr. Hans Nielsen, samt min svoger Thorlef Bjørnsøn, med mig at besegle og underskrive ......'. Brevets underskrifter lyder således: 'Niels Bugge, m. eg. haand. Birgitte Nielsdatter, bevilling og samtøk Thorlef Bjørnsøn, egen haand. Hans Nielsen Bugge m. eg. haand.' A. M. Wiesener tolker dette slik at den Birgitte Nielsdatter, som Niels Bugges 'svoger' d.v.s. svigersønn, Thorleif Bjørnsøn med hennes 'bevilling og samtøk' underskriver for, må være Niels' datter, som og fra andre kilder vites å ¯være gift med Thorlef Bjørnsøn. Det kan ifølge Wiesener ikke være tvil om at den nevnte Birgitte er Niels' datter og ikke hans hustru. Det synes ¯være en utstrakt misforståelse at Birgitte som medunderskriver var Niels' hustru, men ikke i noen kilder finnes opplysninger om hennes navn. Verken Bondesen eller Lampe nevner forøvrig hvorfra de har deres viten om hennes navn. Enkelte ting kan tyde på at Niels Bugge var gift med en datter av Hans Teiste til Bjelland og Brynhilda Benkestok. Dette slektskap forklarer kanskje at Hans Teiste pantsatte odelsgods til Niels Bugge, og at godset ikke ble innløst igjen, til tross for at godset 'nogle gange til tings var opbøden'. Det henvises her til sønnen Hans Bugges jordebok som skal finnes i Riksarkivet. Den gård Bjelland, som Teiste pantsatte til Niels Bugge, var Bjelland i Husnes sogn. Det var forøvrig 11 gårder og gårdparter som Hans Teiste pantsatte til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barnene ennå innehadde det. Foreløpig kan derfor ikke navnet på Niels' hustru framskaffes.	Bugge, Niels (I3)
874	Kjeld overtok Bjerke etter foreldrene, men solgte gården ut av familien i 1867. I 1874 kjøpte han gården Dalen i Eidanger, Telemark, for 5000 Spd. Han kjøpte også Mikkelsrønningen for 150 Spd. Han bygget opp en isforretning på Dalen med to isdammer og renner til sjøen og ishuset. Etter hans død ble Dalen, isforretningen og Mikkelsrønningen solgt (til O.Nygaard) for 30 000 kroner, samt løsøre for 2500 kroner.	Hansen, "Kjeld" Anton Holmsen (I1360)
875	Kjelddal	Ane (I4742)
876	Kl. 11 aften	Bergh, Josefine (I2170)
877	Kl.1030 aften	Bergh, Anton Carl (I1795)
878	Klosterhaugen	Familie: Harald Holmsen / Dagmar Hansine (F1858)
879	Koba Christensens Begravelsesbyrå	Rasmussen, Anna "Camilla" Elisabeth (I27)
880	Kom i 10-års alderen til Ballstadlandet. Ble som kokkegutt oppfostret hos husmann og fløttmann Iver Nilsen, Ballstadneset. Han var sønn av ungkar Ole Hansen Kirkereit og Pige Andrine Carstensdatter. Ved sin død var han selveiende bonde idet han ved skjøte av 4 jun 1883 kjøpte gården Skotnessjøen (Lnr. 21b) av Ole Berg Olsen for kr. 1500,-.	Olsen, Ole Magnus (I125)
881	Kom til Farsund som treåring fra Inderøy i Nord-Trøndelag. Var blant annet skipsfører på barken Nesheim, tilhørende Jonassens rederi. Startet senere forretning i Farsund: skips- og rutebilekspedisjon, havariagentur, agentur- og kommisjonsforretning. Overtok gården Haugen i Spydeberg i 1925 og flyttet dit.	Buch, Richard (I2352)
882	Konen er enke ved folketelliingen 1910. Han nevnes som losoldermann i Bergen ved FT 1900.	Michelsen, Johan Martin (I5246)
883	Krigsforlis.	Olsen, Henry Alfred (I1152)
884	Krigsseiler, under hele andre verdens krig førte han D/S Dea. Kjent som kapteinen som ikke fulgte konvoien. D/S Dea gikk under hele krigen i den viktige ammunisjons transporten mellom New Orleans og Balboa. Urbye var farvannskjent i Gulfen, og gikk sine meget spesielle veier. Han gikk vesten Cuba, fikk bare et lite stykke åpent hav over Yucatanstredet og fortsatte langs Honduraskysten. Han gikk hele tiden kloss i land, innenfor revene og i et farvann hvor ubåtene ikke kunne komme til. Det var så trangt at man måtte ankre om nettene, men takket være kortere distanse kom Dea først frem og lå trygg og bred i havn når konvoiene - mer eller mindre reduserte - kom etter.	Buch, Richard (I5899)
885	Kristian var Fisker og Jekteskipper. Han er også oppført som husmann uten jord på Skotnes.	Hågensen, Kristian Helmer (I109)
886	Kristoffer er nevnt som bruker av Gard på Talgje i 1606, og han betalte skatt frem til 1614.	Jonson, Kristoffer (I5813)
887	Kunstneren og håndtverkeren Rolv var en mann som likte å gjøre ting med hendene, og han likte å mestre vanskelige, gjerne litt kunstneriske, praktiske saker. Han startet sin tekniske utdannelse som læregutt i en Th. Abrahamsens smie i Farsund, før han dro til sjøs. Etter krigen tok han en teknisk utdannelse som maskiningeniør. Han likte å være i litt kunstneriske miljøer, og han forsøkte seg også selv på ulike former for kunst og kunsthåndtverk. På 50- og tidlig på 60-tallet, mens han bodde i Oslo, drev han en del med maling. Familien var svært imponert over hans bybilder fra Farsund, og flere har bilder av ham på veggene enda. Både Rolv og Ruth likte å omgås kunstnere. I Oslo hadde han venner i kunstnermiljøet i Kirkeristen, blant annet keramikeren Arne Nilsen. I en periode hadde han omgang med maleren Sverre Hjertsen og kjøpte noen av hans oljemalerier. Disse bildene er i dag i Vibeke og Peters eie. Etter at han kom til Bergen på 70-tallet ble han interessert i knivkunst. Altså det å lage vakre smykke- og brukskniver. Ironisk nok jobbet han ikke med smedarbeid. Han kjøpte ferdig smidde knivblad fra dyktige smeder både i Norge og i utlandet. I stedet laget han kunstferdige skaft og slirer. Det var avansert trearbeid, sølvsmedarbeid og skinnarbeid. Han laget en del miniatyrkniver som kvinnesmykker i form av øredobber og anheng. Det var komplette kniver, med smidde blad, skaft og slire med sølvbesetning. Noen ga han bort, og andre ble solgt. Han var meget aktiv i knivklubben "Bergenstollekniven". Han gikk fast på møter i klubben og arrangerte kurs for nybegynnere til han var nesten 90 år. Jeg ba i sin tid Rolv skrive ned sin egen historie. Dette er hva han skrev om seg selv: "Utdannet ingeniør 1946-48. Begynte i Christiania Seildugsfabrik i Oslo som spinneriassistent for etter 1 år å overta som spinnerimester. Ble hos Seildugen i vel 16 år, hvorav de 3 siste som plassjef. Flyttet i 1964 til Spjelkavik ved Ålesund og begynte som teknisk sjef på Spilkevigs Snøre Not og Garnfabrik. Flyttet igjen 6 år senere til Finnsnes i Troms hvor han tok over som produksjonssjef på Fiskernes Redskapsfabrikk i februar 1970. Dro så i 1974 videre til Bergen hvor han var teknisk sjef hos Rosendals Industrier på Stend i Fana. Dro til sjøs før krigen og seilte som maskinist i handelsflåten under hele krigen. Etter 7 år til sjøs hvorav 69 måneder i krigsfarvann kom han hjem i august 1945 og ga seg selv det løftet at 'ikke lenger ut enn at du kan se land, og ikke større båt enn at du til nød kan ro den inn'." Dette er helt typisk for Rolv. Han snakket lite om seg selv, og spesielt ikke krigsinnsatsen. Det eksisterer likevel et opptak der han snakker om fortiden. Det er fra 2010, da han var 91 år. Han leter ofte etter ord, men husker likevel overraskende mange detaljer. Her får vi et spennende innblikk i episoder fra et liv de færreste i dag kan forestille seg. Krigsseileren Rolv var nesten hele krigen påmønstret tankskipet M/T Strinda. Først som Motormann, dernest som Reparatør og til sist som Maskinassistent. Strinda var på den tiden Norges største skip, med sine drøyt 16.000 tonn. Fartøyet var et ettertraktet mål for den tyske krigsinnsatsen. I løpet av disse årene krysset han atlanterhavet mellom Storbritannia og Amerika 99 ganger, som regel i konvoi. Strinda ble torpedert allerede sensommeren 1940. Fartøyet fikk store skader men ble reparert i Glasgow og i Cardiff og var tilbake i atlanterhavsfarten allerede i desember samme år. Rolv sto ombord til 13.07.1945 da han mønstret av og returnerte til Norge for om sider å begynne sin utdannelse som var blitt utsatt i og med krigsutbruddet i Norge i 1940. Dekorasjoner: 25.08.1944 - Krigsmedaljen 10.02.1981 - Deltakermedaljen 22.04.1988 - Haakon den VII Frihetsmedalje Les mer om M/T Strinda på www.warsailors.com. Les kapteinen på M/T Strindas fortelling "Fra hvite seil til damp og motor" på Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste. Beskrivelsen av tiden i krigsfarvann begynner på side 216. Les om Rolv på Krigsseilerregisteret Rolv var en spenstig og vital mann helt til det siste. Han gikk Løvstakken opp regelmessig til han var 85, malte huset selv da han var 90 år gammel, gikk på sopptur til han var 92. Bare 3 måneder før sin død kunne han fornøyd fortelle at han hadde fått fornyet førerkortet. Når slutten kom, gikk det uventet fort. Bare drøyt 4 uker etter å ha fått konstatert kreft, falt han om på soverommet. I sitt livstestament hadde han sagt fra at han ikke ønsket livsforlengende behandling og han fikk dermed den avslutningen på livet han ønsket seg. Rask, smertefri og ryddig.	Carlsen, Rolv Arnfinn (I30)
888	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I2248)
889	Købmand i Flensborg (nævnt 1529), rådmand samme sted 1552-53. Thomas thor SMEDE 1495 - 16 Nov 1553 Thomas var klædeskremmer i Flensburg, forstander i Heiligengeist-stiftelsen 23/4-1551, rådmann 1552. Flensburger skjøtebok 1529 forteller at han kjøpte "ein Haus auf dem Holm, der Hauptstrasse, das einen Weg bis an das Wasser hatte." I 1548 kjøpte han til det nordlig tilgrensede område. Født ca. 1495. Død 16. november 1553 i Flensborg. Begr. i Nikolaj. ~ 1531 i Flensborg (Nikolaj) med XI.1967 Drude PETERSDATTER (1510-1565). · Slægtsnavnets oprindelige form tor Smede er nedertysk. På latin gengives navnet de Smede og på højtysk Zeerschmitten. Thomas tor Smede var klædekræmmer i Flensborg, forstander for Helligåndsstiftelsen, rådmand 1552. Han har rimeligvis haft en bror Peter i Stade og han kommer vistnok selv herfra. havde 6 børn "Thomas tor Smede grundade ett handelshus i Flensburg, vilket även fungerade som bank. Värdefulla tyger, guld och pärlor m m importerades och såldes till höga priser. Det danska kungahuset var kund hos handelshuset. tor Smede erhöll allehanda privilegier och kunde utöka verksamheten och lät uppföra flera byggnader."	tor Schmede, Thomas Claussøn (I5872)
890	Laberg skriver i 'Hafslo, bygd og ætter', at hun levet mest med og for dem hun hadde omkring seg. Hun var 'en glad giver' for alle som hadde det tungt og smått, og kunne med sitt lyse syn på livet kvikke opp ogsåde som var tynget av motgang på forskjellig vis. Hun var så og si mor for hele Urnes, og levde med og for dem i sorg og glede.	Bugge, Samueline Margrete (I491)
891	Lampe skriver at hun ved sin død var sinnsyk.	Daae, Drude Cathrine (I856)
892	Lampe skriver: Deponerede fra Throndhjems Skole 15 Mai 1656, blev ordineret i Bergen som residerende Pastor her (Vannelven, Søndre Sundmøre Prosti) 13 sep 1669. I denne stilling kom han 1671 til uenighed med sin Menighed, der klagede over ham for Kapitlet for at have forlangt større Betaling for kirkelige Forretninger end ham lovligen tilkom, for Kirkeforsømmelse og endelig for mod Reformatsen at have havt en kagstrøgen Pige i sin Tjeneste. Ved Dom af 21 jan 1674 blev han fradømt Embedet. Før denne Dom var afsagt, var Præsteskifte forgaaet i Volden ved Sognepræsten Mads Claussens Død 29 jul 1673, og da Niels Friis paa Grund af sin Deltakelse i Kjøbenhavns Forsvar havde faaet Kongens Benaadningsbrev af 11 jul 1667 som dennes Eftermand i Volden, dog forsaavidt han i Lærdom og Levned viste seg værdig dertil, søgte han mod Biskopens og Provstens advarsel strax at overtage Bestyrelsen af dette Embede, idet han derhos viste de Præster bort, der af Provsten var tilsagde at forrette. Herfor blev han af Kapitlet tiltalt og ved sammes Kjendelse af 4 feb 1674 blev han som forhen dømt til Embedsfortabelse, ogsaa frakjendt Sognepræstembedet i Volden. Niels Friis hadde gode forbindelser, da han havde været i Cort Adelers Tjeneste. Han er maaske den samme som 16 mai 1676 af Gyldenløve blev konstituert som Byskriver i Fredriksstad og dertil udnævnt 5 jun 1680.	Friis, Niels Thomassøn (I742)
893	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I3529)
894	Leif var elektriker ved Oslo Lysverker. Jeg husker fra min barndom at Leif besøkte oss fra tid til annen når han skulle kontrollere luftvernsirenen på Ulsrud gård for Sivilforsvaret. Ved en anledning fikk jeg være med ham bort på gården og inn på låven der sirenen var montert.	Skarsjø, Leif (I75)
895	Lena er tjenestepike på Bjerke, gården til Kjell Hansen, hvor også Thorvald bor.	Hansdatter, Lena (I3076)
896	Levde i Sverige. Senere skjebne ukjent.	Eriksen, Erik (I2335)
897	Lever kun av sjøen	Jørgensen, Johannes (I1090)
898	Lok: B00-3-2	Haaland, Marny Lovise (I1608)
899	Lokalisering: A20.02.24	Ingebrigtsen, Johan Martin (I2138)
900	Lokalisering: A20.02.24	Pisani, Dorothea Karoline (I2139)

Notater

Linket til

851

Jeg er temmelig trygg på at navnet er skrevet Otlu Cathrine i kirkeboken ved dåpen. I den søkbare folketellingen 1801 er hun oppført med navnet Ollu Katrine. Jeg antar at det dreier seg om en transkriberingsfeil i FT.

Nielsdatter, Otlu Cathrine (I2281)

852

Jektestyrmann Johan Martnes kom fra Helgeland til Nusfjord, visstnok som fører av handelsmann Hans Grøn Dahls jekt. Johans hustru Dorthea var søster av Rakel Danielsdtr., som var hustru til Hans G. Dahl. Johan bodde noen år i Straumøy før han kjøpte den tidligere sorenskrivergåren Nedre Gjerstad.

Martnes, Johan (I1109)

853

Jenny arbeidet en tid i England som tjenestepike

Nielsen, Jenny Augusta Marie (I1674)

854

Jens Bugge løste ut sine søsken som medarvinger til Urnes i 1720. Flyttet deretter til Urnes. Han var tredje generasjon Bugge med eierskap til Urnes, men den første som faktisk bodde på stedet. Jens Bugges etterkommere er fremdeles eiere og brukere av Urnes (Ornes).

Bugge, Jens (I13)

855

Jeremias tok skippereksamen i København 9 sep 1784. Bruddstykker av hans mønstringshistorie er bevart. Han var skipper på galeien Tønsberg fra 9 mar 1801. Han var skipper på loskutteren Laurvig fra 28 jul 1801.

I 1806 var Jeremias skipper på Ane Elisabet av Larvik (eier Jan J. Wright) på 127 kommerselester (ca 250 tonn). Dette var et av de 2-3 største skipene i skipslisten for Larvik. Skipet oppgis å "seile på London". Da krigen brøt ut 16 august 1807 ved at Storbritannia landsatte en styrke på 30.000 soldater rundt København, lå Ane Elisabet i engelsk havn og ble umiddelbart tatt i arrest. Jeremias og mannskapet ble internert som krigsfanger og ankom fangeskipene i Chatham 28 august.

Bergh, Jeremias Corneliussen (I1368)

856

Jernstøperi

Huun, Kristofer Faye (I5222)

857

Jobbet i søsteren Annas broderiforretning.

Bugge, Amalia Jacobine (I568)

858

Jobbet ved Hansa Bryggeri.

Tvedt, Berendt (I2103)

859

Johan Worm flyktet sammen med flere slektninger til Århus i Danmark under religionsforfølgelsene i Nederland. Johan ble stamfar for en ikke tallrik, men meget fremtredende etterslekt.

Worm, Johan (I5853)

860

Johannes var husmann på plassen Grytestien under gården Gryte. Drev trolig plassen inntil 1825.

Kristensen, Johannes (I2665)

861

John invented the pineapple-cutting machine, a roofing machine and other lucrative mechanisms, in particular, the hydromatic gear shift.

Johansen, John V. (I3310)

862

Jon og Malena var tremenninger

Familie: Jon Kristoffersen / Malena Jonsdatter (F1999)

863

Jonas nevnes ikke i folketellingen 1885. Konen, Anne Berte Olsen, listes som "vaskerkone". Barna Oluf Teodor, Ludolf, Marie, Jenny og Anna på samme adresse i Nordre Strandgade.

Jeg antar derfor at Jonas er død på dette tidspunktet.

Olsen, Jonas (I1457)

864

Jordfestet 22.10.1899

Ingebrigtsen, Ole Andreas (I5906)

865

Jordfestet 24.7.1898

Andreassen, Georg Hagbart (I5922)

866

Jørgen og hans foreldre bodde i 18de rode, nr 86. Dette var et knøttlite hus, helt nederst i Marken. Denne denlen av Marken het Lungegårdsgaten, var smalt som et smau og endte i Lungegården, Domkirkens landsogn.

Ingebrigtsen, Jørgen Martin (I1632)

867

Kapellan i Etne fra 1655 og sogneprest samme sted fra 1674. Studenteksamen fra Latinskolen i Bergen 3. desember 1649. Etter teologisk utdanning i København ble han utnevnt til kapellan hos sin stefar, Samuel Bonde, i Etne den 23 april 1655. Ordinert 9 mai samme år. To år senere ble Bonde lammet på høyre side, og kunne ikke bevege seg eller tale. Bugge bestyrte derfor stefarens embede i 16 år før han etterfulgte ham som sogneprest i 1674.

Bugge, Hans (I365)

868

Kårenke

Larsdatter, Anne (I933)

869

Kelner på Børsen. Døde tidlig.

Andersen, Viktor (I2100)

870

Kilden oppgir lungebetennelse som dødsårsak.

Olsen, Anton (I2373)

871

Killing Inder

Sandberg, Ole Olsen (I5359)

872

Kirkeboken sier at Hans Reinert er født samme dag som dåpen.

Johannessen, Hans Reinert (I2386)

873

Kjeld Bugge hevder i N.S.T. nr.10 (Oslo 1946) i artikkelen 'Slektene Bugge, særlig Larvik-slekten' at Nils Bugges far slett ikke het Hans slik som Bondesen og Wiesener hevder. Han underbygger påstanden med at broren Mogens Bugge i sitt signet kalles 'Pederson'. Han hevder altså at Niels Bugges far het Peder og henviser til N.S.T. nr.1 side 26.

Herredagen var navnet på en slags høyesterett der medlemmer av den fornemme riksrådadelen satt til doms. Til herredagen i 1578 forelå det en klage fra presten Niels Pedersen i Etne og hans embedsbrødre i Fjellberg og Skånevik, over at bøndene ikke ville gi dem offermæle, det vil si en offergave på vel 10 kg korn. Presten i Etne var på den tiden Nils Bugge fra Randers i Danmark. Dette støtter Kjeld Bugges konklusjon fra 1946. Så vidt jeg vet er Nils Bugge aldri beskrevet (i samtiden) med paronymet Hanssøn.

Han ble i 1570 i Bergen Korskirke ordinert som res.kapellan hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Ble i 1603 sogneprest til Etne hvor han bodde på gården Kambo.

Ved gavebrev, datert Bergen 13/8 1606, forærte han 'med sin kjære hustrues og børns ja og samtykke' 200 rd. hvis renter skulde tilfalle fattige elever av Bergens Latinskole. I gavebrevet heter det tilslutt: 'Til sandingen herom.... hænger jeg.... mit signet her neden under, og mitt navn med egen haand undertegnet, venligen tilbedendes min søn hr. Hans Nielsen, samt min svoger Thorlef Bjørnsøn, med mig at besegle og underskrive ......'. Brevets underskrifter lyder således: 'Niels Bugge, m. eg. haand. Birgitte Nielsdatter, bevilling og samtøk Thorlef Bjørnsøn, egen haand. Hans Nielsen Bugge m. eg. haand.'

A. M. Wiesener tolker dette slik at den Birgitte Nielsdatter, som Niels Bugges 'svoger' d.v.s. svigersønn, Thorleif Bjørnsøn med hennes 'bevilling og samtøk' underskriver for, må være Niels' datter, som og fra andre kilder vites å ¯være gift med Thorlef Bjørnsøn. Det kan ifølge Wiesener ikke være tvil om at den nevnte Birgitte er Niels' datter og ikke hans hustru. Det synes ¯være en utstrakt misforståelse at Birgitte som medunderskriver var Niels' hustru, men ikke i noen kilder finnes opplysninger om hennes navn. Verken Bondesen eller Lampe nevner forøvrig hvorfra de har deres viten om hennes navn.

Enkelte ting kan tyde på at Niels Bugge var gift med en datter av Hans Teiste til Bjelland og Brynhilda Benkestok. Dette slektskap forklarer kanskje at Hans Teiste pantsatte odelsgods til Niels Bugge, og at godset ikke ble innløst igjen, til tross for at godset 'nogle gange til tings var opbøden'. Det henvises her til sønnen Hans Bugges jordebok som skal finnes i Riksarkivet. Den gård Bjelland, som Teiste pantsatte til Niels Bugge, var Bjelland i Husnes sogn. Det var forøvrig 11 gårder og gårdparter som Hans Teiste pantsatte til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barnene ennå innehadde det. Foreløpig kan derfor ikke navnet på Niels' hustru framskaffes.

Bugge, Niels (I3)

874

Kjeld overtok Bjerke etter foreldrene, men solgte gården ut av familien i 1867. I 1874 kjøpte han gården Dalen i Eidanger, Telemark, for 5000 Spd. Han kjøpte også Mikkelsrønningen for 150 Spd. Han bygget opp en isforretning på Dalen med to isdammer og renner til sjøen og ishuset.

Etter hans død ble Dalen, isforretningen og Mikkelsrønningen solgt (til O.Nygaard) for 30 000 kroner, samt løsøre for 2500 kroner.

Hansen, "Kjeld" Anton Holmsen (I1360)

875

Kjelddal

Ane (I4742)

876

Kl. 11 aften

Bergh, Josefine (I2170)

877

Kl.1030 aften

Bergh, Anton Carl (I1795)

878

Klosterhaugen

Familie: Harald Holmsen / Dagmar Hansine (F1858)

879

Koba Christensens Begravelsesbyrå

Rasmussen, Anna "Camilla" Elisabeth (I27)

880

Kom i 10-års alderen til Ballstadlandet. Ble som kokkegutt oppfostret hos husmann og fløttmann Iver Nilsen, Ballstadneset. Han var sønn av ungkar Ole Hansen Kirkereit og Pige Andrine Carstensdatter. Ved sin død var han selveiende bonde idet han ved skjøte av 4 jun 1883 kjøpte gården Skotnessjøen (Lnr. 21b) av Ole Berg Olsen for kr. 1500,-.

Olsen, Ole Magnus (I125)

881

Kom til Farsund som treåring fra Inderøy i Nord-Trøndelag. Var blant annet skipsfører på barken Nesheim, tilhørende Jonassens rederi. Startet senere forretning i Farsund: skips- og rutebilekspedisjon, havariagentur, agentur- og kommisjonsforretning. Overtok gården Haugen i Spydeberg i 1925 og flyttet dit.

Buch, Richard (I2352)

882

Konen er enke ved folketelliingen 1910. Han nevnes som losoldermann i Bergen ved FT 1900.

Michelsen, Johan Martin (I5246)

883

Krigsforlis.

Olsen, Henry Alfred (I1152)

884

Krigsseiler, under hele andre verdens krig førte han D/S Dea. Kjent som kapteinen som ikke fulgte konvoien. D/S Dea gikk under hele krigen i den viktige ammunisjons transporten mellom New Orleans og Balboa. Urbye var farvannskjent i Gulfen, og gikk sine meget spesielle veier. Han gikk vesten Cuba, fikk bare et lite stykke åpent hav over Yucatanstredet og fortsatte langs Honduraskysten. Han gikk hele tiden kloss i land, innenfor revene og i et farvann hvor ubåtene ikke kunne komme til. Det var så trangt at man måtte ankre om nettene, men takket være kortere distanse kom Dea først frem og lå trygg og bred i havn når konvoiene - mer eller mindre reduserte - kom etter.

Buch, Richard (I5899)

885

Kristian var Fisker og Jekteskipper. Han er også oppført som husmann uten jord på Skotnes.

Hågensen, Kristian Helmer (I109)

886

Kristoffer er nevnt som bruker av Gard på Talgje i 1606, og han betalte skatt frem til 1614.

Jonson, Kristoffer (I5813)

887

Kunstneren og håndtverkeren

Rolv var en mann som likte å gjøre ting med hendene, og han likte å mestre vanskelige, gjerne litt kunstneriske, praktiske saker. Han startet sin tekniske utdannelse som læregutt i en Th. Abrahamsens smie i Farsund, før han dro til sjøs. Etter krigen tok han en teknisk utdannelse som maskiningeniør.

Han likte å være i litt kunstneriske miljøer, og han forsøkte seg også selv på ulike former for kunst og kunsthåndtverk. På 50- og tidlig på 60-tallet, mens han bodde i Oslo, drev han en del med maling. Familien var svært imponert over hans bybilder fra Farsund, og flere har bilder av ham på veggene enda.

Både Rolv og Ruth likte å omgås kunstnere. I Oslo hadde han venner i kunstnermiljøet i Kirkeristen, blant annet keramikeren Arne Nilsen. I en periode hadde han omgang med maleren Sverre Hjertsen og kjøpte noen av hans oljemalerier. Disse bildene er i dag i Vibeke og Peters eie.

Etter at han kom til Bergen på 70-tallet ble han interessert i knivkunst. Altså det å lage vakre smykke- og brukskniver. Ironisk nok jobbet han ikke med smedarbeid. Han kjøpte ferdig smidde knivblad fra dyktige smeder både i Norge og i utlandet. I stedet laget han kunstferdige skaft og slirer. Det var avansert trearbeid, sølvsmedarbeid og skinnarbeid. Han laget en del miniatyrkniver som kvinnesmykker i form av øredobber og anheng. Det var komplette kniver, med smidde blad, skaft og slire med sølvbesetning. Noen ga han bort, og andre ble solgt. Han var meget aktiv i knivklubben "Bergenstollekniven". Han gikk fast på møter i klubben og arrangerte kurs for nybegynnere til han var nesten 90 år.

Jeg ba i sin tid Rolv skrive ned sin egen historie. Dette er hva han skrev om seg selv:

"Utdannet ingeniør 1946-48. Begynte i Christiania Seildugsfabrik i Oslo som spinneriassistent for etter 1 år å overta som spinnerimester. Ble hos Seildugen i vel 16 år, hvorav de 3 siste som plassjef. Flyttet i 1964 til Spjelkavik ved Ålesund og begynte som teknisk sjef på Spilkevigs Snøre Not og Garnfabrik. Flyttet igjen 6 år senere til Finnsnes i Troms hvor han tok over som produksjonssjef på Fiskernes Redskapsfabrikk i februar 1970. Dro så i 1974 videre til Bergen hvor han var teknisk sjef hos Rosendals Industrier på Stend i Fana.
Dro til sjøs før krigen og seilte som maskinist i handelsflåten under hele krigen. Etter 7 år til sjøs hvorav 69 måneder i krigsfarvann kom han hjem i august 1945 og ga seg selv det løftet at 'ikke lenger ut enn at du kan se land, og ikke større båt enn at du til nød kan ro den inn'."

Dette er helt typisk for Rolv. Han snakket lite om seg selv, og spesielt ikke krigsinnsatsen. Det eksisterer likevel et opptak der han snakker om fortiden. Det er fra 2010, da han var 91 år. Han leter ofte etter ord, men husker likevel overraskende mange detaljer. Her får vi et spennende innblikk i episoder fra et liv de færreste i dag kan forestille seg.

Krigsseileren

Rolv var nesten hele krigen påmønstret tankskipet M/T Strinda. Først som Motormann, dernest som Reparatør og til sist som Maskinassistent. Strinda var på den tiden Norges største skip, med sine drøyt 16.000 tonn. Fartøyet var et ettertraktet mål for den tyske krigsinnsatsen. I løpet av disse årene krysset han atlanterhavet mellom Storbritannia og Amerika 99 ganger, som regel i konvoi. Strinda ble torpedert allerede sensommeren 1940. Fartøyet fikk store skader men ble reparert i Glasgow og i Cardiff og var tilbake i atlanterhavsfarten allerede i desember samme år. Rolv sto ombord til 13.07.1945 da han mønstret av og returnerte til Norge for om sider å begynne sin utdannelse som var blitt utsatt i og med krigsutbruddet i Norge i 1940.

Dekorasjoner:
25.08.1944 - Krigsmedaljen
10.02.1981 - Deltakermedaljen
22.04.1988 - Haakon den VII Frihetsmedalje

Les mer om M/T Strinda på www.warsailors.com.
Les kapteinen på M/T Strindas fortelling "Fra hvite seil til damp og motor" på Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste. Beskrivelsen av tiden i krigsfarvann begynner på side 216.
Les om Rolv på Krigsseilerregisteret

Rolv var en spenstig og vital mann helt til det siste. Han gikk Løvstakken opp regelmessig til han var 85, malte huset selv da han var 90 år gammel, gikk på sopptur til han var 92. Bare 3 måneder før sin død kunne han fornøyd fortelle at han hadde fått fornyet førerkortet. Når slutten kom, gikk det uventet fort. Bare drøyt 4 uker etter å ha fått konstatert kreft, falt han om på soverommet. I sitt livstestament hadde han sagt fra at han ikke ønsket livsforlengende behandling og han fikk dermed den avslutningen på livet han ønsket seg. Rask, smertefri og ryddig.

Carlsen, Rolv Arnfinn (I30)

888

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I2248)

889

Købmand i Flensborg (nævnt 1529), rådmand samme sted 1552-53.

Thomas thor SMEDE 1495 - 16 Nov 1553 Thomas var klædeskremmer i Flensburg, forstander i Heiligengeist-stiftelsen 23/4-1551, rådmann 1552. Flensburger skjøtebok 1529 forteller at han kjøpte "ein Haus auf dem Holm, der Hauptstrasse, das einen Weg bis an das Wasser hatte." I 1548 kjøpte han til det nordlig tilgrensede område.

Født ca. 1495. Død 16. november 1553 i Flensborg. Begr. i Nikolaj. ~ 1531 i Flensborg (Nikolaj) med XI.1967 Drude PETERSDATTER (1510-1565). · Slægtsnavnets oprindelige form tor Smede er nedertysk. På latin gengives navnet de Smede og på højtysk Zeerschmitten. Thomas tor Smede var klædekræmmer i Flensborg, forstander for Helligåndsstiftelsen, rådmand 1552. Han har rimeligvis haft en bror Peter i Stade og han kommer vistnok selv herfra. havde 6 børn

"Thomas tor Smede grundade ett handelshus i Flensburg, vilket även fungerade som bank. Värdefulla tyger, guld och pärlor m m importerades och såldes till höga priser. Det danska kungahuset var kund hos handelshuset. tor Smede erhöll allehanda privilegier och kunde utöka verksamheten och lät uppföra flera byggnader."

tor Schmede, Thomas Claussøn (I5872)

890

Laberg skriver i 'Hafslo, bygd og ætter', at hun levet mest med og for dem hun hadde omkring seg. Hun var 'en glad giver' for alle som hadde det tungt og smått, og kunne med sitt lyse syn på livet kvikke opp ogsåde som var tynget av motgang på forskjellig vis. Hun var så og si mor for hele Urnes, og levde med og for dem i sorg og glede.

Bugge, Samueline Margrete (I491)

891

Lampe skriver at hun ved sin død var sinnsyk.

Daae, Drude Cathrine (I856)

892

Lampe skriver: Deponerede fra Throndhjems Skole 15 Mai 1656, blev ordineret i Bergen som residerende Pastor her (Vannelven, Søndre Sundmøre Prosti) 13 sep 1669. I denne stilling kom han 1671 til uenighed med sin Menighed, der klagede over ham for Kapitlet for at have forlangt større Betaling for kirkelige Forretninger end ham lovligen tilkom, for Kirkeforsømmelse og endelig for mod Reformatsen at have havt en kagstrøgen Pige i sin Tjeneste. Ved Dom af 21 jan 1674 blev han fradømt Embedet. Før denne Dom var afsagt, var Præsteskifte forgaaet i Volden ved Sognepræsten Mads Claussens Død 29 jul 1673, og da Niels Friis paa Grund af sin Deltakelse i Kjøbenhavns Forsvar havde faaet Kongens Benaadningsbrev af 11 jul 1667 som dennes Eftermand i Volden, dog forsaavidt han i Lærdom og Levned viste seg værdig dertil, søgte han mod Biskopens og Provstens advarsel strax at overtage Bestyrelsen af dette Embede, idet han derhos viste de Præster bort, der af Provsten var tilsagde at forrette. Herfor blev han af Kapitlet tiltalt og ved sammes Kjendelse af 4 feb 1674 blev han som forhen dømt til Embedsfortabelse, ogsaa frakjendt Sognepræstembedet i Volden. Niels Friis hadde gode forbindelser, da han havde været i Cort Adelers Tjeneste. Han er maaske den samme som 16 mai 1676 af Gyldenløve blev konstituert som Byskriver i Fredriksstad og dertil udnævnt 5 jun 1680.

Friis, Niels Thomassøn (I742)

893

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I3529)

894

Leif var elektriker ved Oslo Lysverker. Jeg husker fra min barndom at Leif besøkte oss fra tid til annen når han skulle kontrollere luftvernsirenen på Ulsrud gård for Sivilforsvaret. Ved en anledning fikk jeg være med ham bort på gården og inn på låven der sirenen var montert.

Skarsjø, Leif (I75)

895

Lena er tjenestepike på Bjerke, gården til Kjell Hansen, hvor også Thorvald bor.

Hansdatter, Lena (I3076)

896

Levde i Sverige. Senere skjebne ukjent.

Eriksen, Erik (I2335)

897

Lever kun av sjøen

Jørgensen, Johannes (I1090)

898

Lok: B00-3-2