Notater: Familien Skarsjøs Slektshistorie

Notater

Treff 1,201 til 1,250 av 1,257

#	Notater	Linket til
1201	Ugift. Bodde i Bergen hos søsteren Malene Sæbye.	Widerø, Nicolina Antonette (I762)
1202	Ulykke under fiske.	Thomasen, Per (I253)
1203	Ulykke under fiske.	Thomasen, Markus (I254)
1204	Ungkarl, Seminarist A.B af Oxø	Bugge, Anton Eigil (I24)
1205	Urnes hadde en landskyld på 12 1/2 løper smør. La oss se litt på hva en vet om eierne til Urnes opp gjennom tidene. I 1308 er Bjarne Erlingson til Bjarkøy nevnt som eier. Etter ham ble brorsønnen Erling Vidkunson eier. Hans datter arvet Urnes og mye annet gods etter faren. Hun ble gift med riksråd Sigurd Hafthorson, dattersønn av Kong Håkon 5. Senere kom Urnes i hendene på riksråd Nikolus Galle, og hans datterdatter ble gift med adelsmannen Hartvig Krummedike som på den måten ble eier av Urnes. På 1500 tallet finner vi en Hovmester Eske Bilde som eier, og hans ætt eiet Urnes det neste hundreåret. I 1656 er Christoffer Gjøe eier, og i 1661 Mandrup Brahe.I 1663 ble det avholdt ting på Urnes, og Biskop Jens Schielderup møtte og la fram et skjøte av 15 januar 1662. Det var skrevet av kongens sekretær Erik Krag og lød på en hel mengde gods i Indre Sogn, 'hvilket gods hans Erværdighed for sig og arvinger til evindelig eie har bekommet.' Blandt dette gods var også Urnes. Biskopens datter Dorothea Schielderup, som var gift med Jens Samuelsen Bugge (1631 ©1684), arvet godset. Jens Bugge ble ved dette giftermålet eier av ikke bare Urnes og Kinsedal, men også av Kjørlog i Hafslo, Nes i Luster og Hundæri i Lærdal, ialt omlag 26 løper jord. Etter Jens Bugges død i 1684 ble det enken Dorothea som kom til å eie det meste av Urnes og Kinsedal inntil hun dá›áde i 1705. En av sønnene, Jens Jensson Bugge er den en ser mest til som bestyrer i disse årene. Han arvet også selv en part av Urnes og bodde en stund i Kinsedal, der han mest drev med skogen og sagen. Han var også samtidig borger i Bergen. Ellers var alle søsknene hans medeiere til Urnes og den eldste, Samuel Jensson Bugge, hadde rett til å løse ut søsknene sine, hvilket han for det meste gjorde. Det ble allikevel hans sønn, Jens Samuelsson Bugge, som samlet hele Urnes og Kinsedal under sitt eie. Da den forrige brukeren av br.nr. IIIb, Hans Andersson Ornes, døde i 1720, kom eieren Jens Bugge og ville selv drive gården. Inntil den tid hadde alle brukene hatt husene sine oppe på Urnes, på 'Garden' som det kalles. Jens Bugge bygde seg hus nede ved sjøen og flyttet gården dit. Det var allikevel kun et lite bruk han laget seg. Han brukte bare en liten del av bruk I. Jens ble begravet under kirkegulvet i Urnes kirke. Ved restaurering av kirken i det forrige århundre støtte man på kisten hans. Den ble åpnet og man fant ham meget vel konservert. En oval blyplate på lokket bar følgende innskrift: Her hviler noget af ædle og Wel fornemme Seigneur, Seg. Jens Bugge, gav at opbygge Urnes brav, men i Alderdommens Tidblev mig Lykken hel ublid. Da mit Livets Brok og Mengjorde Byrden tung som Sten,at jeg længselsfuldt til Gud sukker efter Dødens Bud. Han gav Mod og megen Lyst udi Hjerte, Sind og Brystat her sove udi Fred til en salig Evighed. Døden kom og dødet mig, men min Sjæl i Himmerig lever og er uden Nød udi Guds og Jesu Skød. Sønnen Samuel tok senere i bruk halvparten av bruk IIIb, og hele bruket hans hadde til sist en landskyld på 3 løper og 15 merker smør. Det var forøvrig forpaktere som ivaretok den daglige driften av bruket. Da Samuel Bugge døde i 1803, ble Urnes og Kinsedal delt mellom de to sønnene Jens og Hans. Hovedbruket ble delt mellom brødrene slik at Jens ble boende på farsgården nede ved sjøen, og Hans fikk den øvre parten og bygget seg et hjem på Øvre Urnes.	Urnes (I679)
1206	Utdannet arkitekt ved 'Tekn. Skolan' og 'Tekn. H›gskolan's arkitektavdeling, Stockholm. I 1898 ansatt på arkitekt, professor Clasons kontor. Ble i 1906 sjef for dette og 1918 deltaker. 1922 sjef og innehaver av Stockholms Galvaniseringsfabrik.	Collett, Carl Albert (I1808)
1207	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I1241)
1208	Utdannet ved konservatoriene i Leipzig og Berlin. Debuterte med egen komposisjonsaften i Oslo 1889. Gav siden konserter i Norge og Tyskland. Lærer ved musikkakademiet i Bergen og musikkritiker i 'Bergens Avis'. Har komponert fiolinsonate, fiolinromanser, klaverstykker og sanger.	Holmsen, Borghild (I1422)
1209	Utgav en rekke dramatiske og teaterteoretiske arbeider. Flere av hans skuespill og festspill har vært oppført i Bergen, Oslo og Antwerpen. Som instruktør viste han betydelige evner. Han iscenesatte en lang rekke forestillenger på Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Det Nye Teater. Overalt søkte han å bringe leken og festen tilbake til teatret - en oppgave han også underbygde teoretisk i artikler og essays, som bekjemper den realistiske retning i skuespillkunsten. Blant hans mest vellykkede forestillinger var Revisoren på Det Norske Teatret, Anne Pedersdotter og Mascarade på Nationaltheateret. I 1946-48 var han sjef for Den Nationale Scene.	Bugge, Stein (I487)
1210	Utnevnt til Klokker i Buksnes i 1741 og kom da i besittelse av Hag nedre. Han satt i fattige kår på gården, og det ble neppe bedre etter at våningshuset brente i 1778 med alle hans eiendeler. Om denne brannen skrives i en gammel kilde: 'I året 1778 ble bemeldte klokkers (Hans Christensens) huse, nemlig den halve del av samme, ved en vådeild uden all redning lagt i aske, og disse opbrændte huse vare just de, hvorudi alle hans eiendele, kreaturerne undtagen, vare forvarede, altså mistede han ved den ildebrand ei alene sine våningshuse, men endogså alt som derudi vare forvaret, så at hverken han eller nogen av hans hadde mere tilovers enn de ringe klær, som de samme tid hadde på deres legemer.' I samme kilde opplyses det at dette våningshuset besto av en stue, et kjøkken og en skjå, alt under ett tak. - Tre år etter brannen var et nytt våningshus av samme størrelse som det avbrendte, under bygging. Sommeren 1781 var klokkeren i full gang med å mure opp en forsvarlig skorstein og å sette inn kakkelovner. Mellom 1775 og 1780 overlot han halve gården til sønnen Christen Hansen Sparbo. Denne sønnen overtok forøvrig jobben som klokker etter faren da denne døde.	Sparbo, Hans Christensen (I1013)
1211	v/ Bonnevie Angells bureau.	Martens, Johan Wilhelm Storjohann (I5271)
1212	Valberget	Johannessen, Anfinn (I4914)
1213	Var av samme ætt som Heyerdahl-slektens stamfar (Kfr. Heyerdahl slektens stamtavle s. 40, utgitt 1890). Trolig sønn av Lensmann Svend Engebretsen p¯Skattum som var gift med Dorothea Mathiasdatter.	Svendsen, Svend (I1300)
1214	Var da pike hos mad. Martens.	Widerø, Odine Maria (I761)
1215	Var død ved skifte etter broren Ole Jørgensen, 16 aug 1808.	Jørgensen, Hans (I1088)
1216	Var eier av Børter og Vik, fikk på skifte i 1700 Østby, Nes, Rakkestad, Børter, Mullerud, Grini, Vestre Randem, Sørby og Berg. Etter hans død solgte konen, Marthe, Børter gård med åsetesrett til Holm Svendssøn Egeberg for 1650 rdl. og flyttet med barna til gården Vig.	Hanssøn, Holm (I1314)
1217	Var først kjøpmann i Bergen i slutten av 1690-¯rene hvor han tok borgerskap 5 des 1701. Ved storbrannen i Bergen i 1702 led han tap. Han bodde da i 22. rode og ved det manntall over Bergens negotianter etter brannen, opptatt i september samme ¯r, anføres følgende: 'Jens Bugge fød i lehnet, brugger salteri, slett'. Høsten 1702 forlot han Bergen og drog hjem til Leikanger. Her bestyrte han morens jordegods Urnes i indre Sogn. Etter morens død bodde han noen ¯r p¯Urnes som han hadde arvet en del av sammen med annet jordegods, men solgte etterhvert sine eiendommer. Han eiet ogs¯jordegods i Nordfjord, familiearv etter farfaren, sogneprest Samuel B., blandt annet g¯rden Alsaker i Eid, som han solgte i 1720. Han eiet og bebodde en del ¯r g¯rden Kinsedal i Hafslo, men solgte denne sammen med Urnes til sin brorsønn, Jens Samuelsen B, som overtok disse g¯rdene i 1720. Man har inntrykk av at Jens Jenssøn B. i sine senere ¯r var i økonomiske vanskeligheter. Bondesens opplysninger om Jens Jenssøn Bugge og Wibeche Fuchs' barn er helt feilaktige. Der nevnes 5 barn : 1. Samuel B. Denne er ikke sønn av Jens B., men av løitnant Ove Christianssøn og Barbara Bugge. 2. Pernille B. er likeledes datter av Ove C. 3. Dorothea Cathrine B. er korrekt. 4. Jena B. likeledes korrekt. 5. Søren B. er rett for fødselens vedkommende, men forøvrig feil idet det her sammenblandes med Søren Ovesen B.	Bugge, Jens Jenssøn (I770)
1218	Var først offiser i den dansk-norske marine. Han var ved sitt ekteskap kgl. may. skibsløitnant. Han ble senere sorenskriver i Nordfjord. Han ble bestallet som sådan 16 mars 1653. Han var eier av flere gårder; Apallset, Gloppestad og Holvik gårder i Vereide sogn, alt sammen jordegods arvet etter faren.	Wittrup, Søren Christensen (I591)
1219	Var i 1701 26 år gammel og var da i tjeneste hos vicelagm. og foged i ytre Sogn Hans Blix. Ble i 1708 Foged i Sunn- og Nordfjord, men måtte fratre dette embede etter kammerrettsdom. Ved kgl. resolusjon av 4 jun 1728 ble han tatt til nåde og fikk embedet igjen, men ble atter suspendert og døde under suspensjon på fogdegården Furre. Det er ikke meget smigrende å finne om ham i historien. Han er innblandet i endel saker med en ganske tvilsom karakter. I avhandlingen 'En epilog til hekseprosessene på Vestlandet' (Bing & Samdal, Berg Hist 40) behandles en trolldomssak fra Sunnfjord som fogden Rue ville ha fremmet mot et stakkars kvinnfolk fra Indredale. Fogden går her for fullt alvor inn mot anklagen for trolldom og hadde satt kvinnen i fengsel. Det var bygdeopinion og sladder som sto bak anklagen, og fogden forsvarer seg med at han ble forsert til aksjon mot henne av almuen og prestene. At han som juridisk embedsmann så sent som i 1729 lot seg forlede til en så tåpelig handling vitner ikke høyt om hans åndelige habitus. Rue fikk ikke medhold fra sine overordnede i denne aksjonen og Stiftamtmannen i Bergen, A. vor der Osten gav ham en 'kold stråle' for hans embedsiver i denne sak. I 'Det norske folks Sprog og Historie' bd.5 s.674 er anført at Foged Troels Krog skriver om seg selv : 'at han 9 år gml. forlot farens hjem og kom til Bergen i huset hos sin slektning, res. kap. til Nykirken, Fredrik Christian Holberg, og forblev der i 3 år. Kom derfra til fogden i Sunnfjord, Hans Rue, hvor han lærte mere ondt enn godt, og blev der ikke lenge'.	Rue, Hans Nielssøn (I677)
1220	Var i 1870-årene blant de fremste skytterne i Farsund Skytterlag og medlem av musikkforeningen 'Harpen' fra starten i 1882 til slutt i 1908. Kontorist hos konsul P Sundt i over 30 år og overtok deler av Sundt's forretning. Drev fiskeeksport og var dansk visekonsul i Farsund. Han var revisor på deltid i Farsund Sparebank fra 1888. Ansatt i Farsund Sparebank som bokholder og kasserer fra 1911 med en årslønn på 2000 kroner. Denne stillingen hadde han bare vel et år, frem til høsten 1912, da han ble syk.	Carlsen, Carl Sigvart (I313)
1221	Var i en årrekke lærer ved Opdøl folkeskole, organist i Buksnes kirke, en tid redaktør og utgiver av bladet Budstikken. Han opprettet Fredheim poståpneri hvor han var poståpner. Han var dessuten formann i Buksnes og Hol fattigstyre. ( Etter 1 jul 1919 Buksnes fattigstyre.) Bodde på Fredheim, men flyttet like før sin død til Farstad.	Christoffersen, Christoffer Andreas (I108)
1222	Var i mange år frisør i Sverige. Kom senere hjem og eiet gården Spannstenen i Ballstad. Ved skjøte av 16 aug 1909 kjøpte hun Skotnes, lnr. 19b for kr. 4000,-. Hun var under sitt opphold i Sverige blitt kjent med en Grev Hamelton og fikk med ham datteren Nora. Hamelton opprettet et fond for henne slik at hun fikk utbetalt årlig bidrag til sin død. Like etter kapitulasjonen i 1945 reiste hun til Sverige igjen og hun døde der like etter.	Hågensen, Dina Katrina Zahl (I117)
1223	Var i sin ungdom til sjøs. Seilte som kokk og senere stuert. Da Lista Aluminiumsverk ble bygget var han i kjøkkensjef på anlegget. Senere, da fabrikken kom i drift, tok han jobb i produksjonen som smelteovnsarbeider. Bodde hjemme hos moren hele tiden etter at han ble skilt. Etter morens død overtok han huset i Varbakgaten 21.	Carlsen, Per Bjørger Bugge (I32)
1224	Var lensmann i Dypvåg og Flaugstad i Nedenes fogderi (Nedenes og Robygdelagets Amt) fra 1853 til ca. 1857. Tok Norsk Juridisk Examen 14 juni 1865 med karakteren 'Ei ubkv.' Tok igjen Norsk Juridisk Examen 22 desember s.å. og 3 juli 1866 med samme karakter. Drev et kontor for juridiske forretninger i Kristiania. Det later til at han her førte en meget omflakkende tilværelse. Ved datteren Camilla's dåp i 1868 er adressen Grønland no.9. I 1877 er adressen Gedemyhrsvn. 44 C. I 1879 er den Sofienberggt. 14. I 1880 Industrigt. 9, 1884 Industrigt. 25, 1885 Theresegt. 24, 1887 er han installert i Øvre Slottsgt. 25 hvor han bor når han dør i 1889. Ved sin død har han to bopeler: I Christiania og på Berg i Hurum.	Rasmussen, Rasmus (I472)
1225	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I261)
1226	Ved bryllupet i 1798 og i FT 1801 omtales han som Houtboist ved Telemark Infanteriregiment. I "Fredriksvern og Stavern" (1926) og ved sin død i 1851 omtales han som "Høker" - en slags handelsmann.	Elgesem, Abraham Nilsen (I1273)
1227	Ved en oppussing av Urnes kirke støtte man på Jens Bugges kiste. Kisten ble åpnet og man fant ham meget godt konservert. En oval blyplate på kistelokket bar følgende innskrift: Her hviler noget av ædle og Wel fornemme Seigneur, Seg. Jens Bugge som er ønschelig fød til Werden den 27. Augusti 1693, Salig Død af Werden den 3de Octobr. 1770, og har Priselig Levet i Werden 77 Aar 1 Maaned og 6 Dage Syv og sytti Aar jeg fik to Hustruer efter Skik El've Børn jeg for mig saae fem af dem tilbage gaae. Verdens Tummel Plads mig gav at opbygge Urnes brav, men i Alderdommens Tid blev mig Lykken hel ublid. Da mit Livets Brok og Men gjorde Byrden tung som Sten, at jeg længselsfuld til Gud sukket efter Dødens Bud. Han gav Mod og megen Lyst udi Hjerte, Sind og Bryst at her sove udi Fred til en salig Evighed. Døden kom og dødet mig, men min Sjæl i Himmerig lever og er uden Nød udi Guds og Jesu Skød.	Bugge, Jens (I13)
1228	Ved et vervet kompani i Frederikshald i 1681. Premierløitnant ved frikompaniet i Bergen 1690. Pr.løitnant i Bergenhusiske Regiment 1698. Han kalles av Wahl 'von Flidt' og av Aamund Bu i ættarbok for Ullensvang 'von Fledt'. Han ble avtakket 17 mai 1700 og kalte seg da 'Flidt'. I de militære ruller anføres kun 'Davidsen'. Det er ikke utelukket at denne Jan Davidsen kan være sønnesønn av den Sander (Aleksander) Davidsson som ifølge Aaland's Nordfjordeid omtales som lensmann i Nordfjord ca. 1602. Han var skotte fra Fife. Det ligger nok endel spekulasjon i dette; A. M. Wiesener avslutter med: At løitnant Davidsen har hatt forbindelse med Nordfjord fremgår jo og av hans ekte med prestedatteren fra Nordfjord.	Flidt, Jan Davidsen (I739)
1229	Ved farens død i 1688, ble han av sin formynder satt i byens Latinskole. Uteksaminert derfra 1700. Tok theol. Examen 15 mars 1702. Var deretter huslærer for barna til fogden i Nordmøre, Lars Brønlund. I 1705 reiste han tilbake til København. Ved hjelp av noen sm¯vers han hadde forfattet, skaffet han seg adgang til kongehuset. Han opn¯dde Prinsesse Sofie Hedviks oppmerksomhet etter ¯ha tilegnet henne en liten Traktat over Davids 45. salme, 14. vers. Som følge av dette ble han utnevnt til Sogneprest i Vik og deretter ordinert i Bergen 8 okt 1708. Ble prost i 1718. 24 mai 1743 skjenket han 600 Rdr. til et skolehus p¯Vikøren, forøvrig oppført av ham selv. Skjønt han kom av fattige foreldre, som ikke etterlot ham noe, hadde han i løpet av sin 50-¯rige embedstid samlet en formue verdsatt til 40.000 Rdr. (De ¯rlige inntekter av embedet oppgis av sønnen og etterfølgeren til 200 Rdr.) Han eiet Vik og Lærdal prestegjelds kirker med jordegods og tiender, samt flere andre b¯de i Ytre og Indre Sogn. Disse ganske betydelige midlene skaffet ham betydelig anseelse, men oppsynet av alle disse jordiske herligheter synes ¯ha hatt mindre heldig innflytelse p¯embedsutøvelsen hans. Han var ikke spesielt virksom eller nidkjær verken som prest eller provst. Dette kom ikke s¯godt til syne under de foreg¯ende biskopers embedstid, men da Dr. Erik Pontoppidan besteg bispestolen viste det seg at ikke alt var som det skulle i Vik. Dette viste seg spesielt innen skolevesenet. Dette var fors¯vidt ganske utbredt, men det gjorde neppe saken bedre at Daae, som Provst, viste forsømmelighet. Dette hadde en skadelig innflytelse p¯forholdene i nabobygdene og artet seg gjerne slik at n¯r kirken talte om hjelp til skolevesenet, nektet bøndene ¯delta.	Daae, Anders (I842)
1230	Ved folketellingen 1801 bemerkes det at ektemannen Mogens Tobiesen er "forhen procurator, børdlød, fattig og logerende" hos svogeren, hennes bror, Samuel Jensen Bugge på Urnes.	Bugge, Ane Sophie Randulf (I839)
1231	Ved folketellingen 1801 bemerkes det at Mogens er "forhen procurator, børdlød, fattig og logerende" hos svogeren Samuel Jensen Bugge på Urnes.	Tobiesen, Mogens (I840)
1232	Ved folketellingen 1891 var det ikke mindre enn 11 tjenestefolk tilknyttet husholdningen hans.	Backe, Anton Sophus (I3816)
1233	Ved folketellingen 1900 er hun husbestyrerinne for sin yngre bror, reservelege ved Eg Asyl i Kristiansand, Frantz Vilhelm Münster. Hun dør angivelig i Oslo i 1916, men dette er ikke bekreftet i kirkebøkene.	Münster, Louise (I2007)
1234	Ved folketellingen 1900 var de bosatt i Strandgaten 10a i Farsund. 10 år senere var adressen Strandgaten 14.	Familie: Sigvald Karl Nilsen / Sofie Johanne Carlsen (F168)
1235	Ved folketellingen har han "Almisselemmet" Ole Svendsen (75 år) i sin husstand. Navnet tyder på at dette ikke er faren, men likevel et nært familiemedlem. Det vil være rimelig å gjette at dette er farens bror.	Pedersen, Svend (I2565)
1236	Ved folketellingen i 1801 er Anders og Pernille ganske nygift. De har et barn, Rasmus, sammen, i tillegg til de 4 barna fra Anders' første ekteskap. Det bor også en "tjenestetøs" hos dem på gården, Mari Olsdatter, som vi kan anta er Pernilles yngre søster.	Familie: Anders Madsen / Pernille Olsdatter (F2043)
1237	Ved folketellingen i 1865 er Gabriel handelsbetjent i Arendal. Ved skifte etter faren i 1871 ser det ut til at han har flyttet til Bremerhaven der broren Abraham er konsul, og at han er handelsbetjent der.	Bergh, Gabriel Edvard Viborg (I2127)
1238	Ved folketellingen i 1865 er han losjerende snekker hos Ole Monsen på Skotnes. Senere kjøper han en del av Gjerstad sammen med svogeren Johan Peter Andreassen. Ved folketellingen i 1900 er han igjen enslig og bor da hos Franz Hansen delvis på føderåd, delvis av avlagte penger.	Strand, Lars (I147)
1239	Ved folketellingen i 1865 er hun losjerende hos Ole Monsen på Skotnes. Det samme er Lars Strand. De er ennå ikke gift, men det er naturlig å tro at det var her de traff hverandre. Kjenner ikke hennes dødsdato, men Lars Strand er ved folketellingen i 1900 enkemann.	Hemmingsdatter, Kristianna (I146)
1240	Ved folketellingen i 1865 var hun tjenestepike hos Ole Monsen på Skotnes matr. nr. 19a.	Larsdatter, Adriane Bergitte (I65)
1241	Ved morfaren Hemming Hansens skifte i 1805 tjente Ingeborg hos skipper Christen Hansen Lind på Sundklakken.	Villadsdatter, Ingeborg Maria (I2041)
1242	Ved skiftet etter faren. 2 juni 1871, omtales han som "Consul i Bremerhaven".	Bergh, Abraham (I1280)
1243	Ved sølvskatten i 1816 er hun selveier på Kommedal og betaler 2 spd i skatt.	Espedahl, Siri Michelsdatter (I5730)
1244	Vi finner Anna Marie i FT 1885 som enke, bosatt hos datteren Anne Helene Jonsen.	Christensdatter, Anna Marie (I2644)
1245	Vi finner John Haldorsen Gripen i protokoll over fanger i Bergen Kretsfengsel den 30.8.1854.	Haldorsen, John (I2642)
1246	Via Ellis Island.	Bugge, Brita (I507)
1247	Vielsen foretatt i Nykirken, Bergen	Familie: Ludvig Johan Johannessen Nyhammer / Anna Jørgine Jacobsdatter Myklebust (F1239)
1248	Viet av Lofotens Sorenskriver.	Familie: Theodor Schøning Torgersen / Christine Eline Marie Hansen (F987)
1249	Viet i brudens hjem i Urness. (Married at the bride's home in Urness)	Familie: Marvin Ingolf Egge / Synnøve Bugge (F1337)
1250	Viet i London av sjømannsprest Hornemann	Familie: Einar Georg Martens / Lina Johnsen (F1820)

Notater

Linket til

1201

Ugift. Bodde i Bergen hos søsteren Malene Sæbye.

Widerø, Nicolina Antonette (I762)

1202

Ulykke under fiske.

Thomasen, Per (I253)

1203

Ulykke under fiske.

Thomasen, Markus (I254)

1204

Ungkarl, Seminarist A.B af Oxø

Bugge, Anton Eigil (I24)

1205

Urnes hadde en landskyld på 12 1/2 løper smør. La oss se litt på hva en vet om eierne til Urnes opp gjennom tidene. I 1308 er Bjarne Erlingson til Bjarkøy nevnt som eier. Etter ham ble brorsønnen Erling Vidkunson eier. Hans datter arvet Urnes og mye annet gods etter faren. Hun ble gift med riksråd Sigurd Hafthorson, dattersønn av Kong Håkon 5. Senere kom Urnes i hendene på riksråd Nikolus Galle, og hans datterdatter ble gift med adelsmannen Hartvig Krummedike som på den måten ble eier av Urnes. På 1500 tallet finner vi en Hovmester Eske Bilde som eier, og hans ætt eiet Urnes det neste hundreåret. I 1656 er Christoffer Gjøe eier, og i 1661 Mandrup Brahe.I 1663 ble det avholdt ting på Urnes, og Biskop Jens Schielderup møtte og la fram et skjøte av 15 januar 1662. Det var skrevet av kongens sekretær Erik Krag og lød på en hel mengde gods i Indre Sogn, 'hvilket gods hans Erværdighed for sig og arvinger til evindelig eie har bekommet.' Blandt dette gods var også Urnes. Biskopens datter Dorothea Schielderup, som var gift med Jens Samuelsen Bugge (1631 ©1684), arvet godset. Jens Bugge ble ved dette giftermålet eier av ikke bare Urnes og Kinsedal, men også av Kjørlog i Hafslo, Nes i Luster og Hundæri i Lærdal, ialt omlag 26 løper jord. Etter Jens Bugges død i 1684 ble det enken Dorothea som kom til å eie det meste av Urnes og Kinsedal inntil hun dá›áde i 1705. En av sønnene, Jens Jensson Bugge er den en ser mest til som bestyrer i disse årene. Han arvet også selv en part av Urnes og bodde en stund i Kinsedal, der han mest drev med skogen og sagen. Han var også samtidig borger i Bergen. Ellers var alle søsknene hans medeiere til Urnes og den eldste, Samuel Jensson Bugge, hadde rett til å løse ut søsknene sine, hvilket han for det meste gjorde. Det ble allikevel hans sønn, Jens Samuelsson Bugge, som samlet hele Urnes og Kinsedal under sitt eie. Da den forrige brukeren av br.nr. IIIb, Hans Andersson Ornes, døde i 1720, kom eieren Jens Bugge og ville selv drive gården. Inntil den tid hadde alle brukene hatt husene sine oppe på Urnes, på 'Garden' som det kalles. Jens Bugge bygde seg hus nede ved sjøen og flyttet gården dit. Det var allikevel kun et lite bruk han laget seg. Han brukte bare en liten del av bruk I. Jens ble begravet under kirkegulvet i Urnes kirke. Ved restaurering av kirken i det forrige århundre støtte man på kisten hans. Den ble åpnet og man fant ham meget vel konservert. En oval blyplate på lokket bar følgende innskrift:

Her hviler noget af ædle og Wel fornemme Seigneur, Seg. Jens Bugge, gav at opbygge Urnes brav, men i Alderdommens Tidblev mig Lykken hel ublid. Da mit Livets Brok og Mengjorde Byrden tung som Sten,at jeg længselsfuldt til Gud sukker efter Dødens Bud. Han gav Mod og megen Lyst udi Hjerte, Sind og Brystat her sove udi Fred til en salig Evighed. Døden kom og dødet mig, men min Sjæl i Himmerig lever og er uden Nød udi Guds og Jesu Skød.

Sønnen Samuel tok senere i bruk halvparten av bruk IIIb, og hele bruket hans hadde til sist en landskyld på 3 løper og 15 merker smør. Det var forøvrig forpaktere som ivaretok den daglige driften av bruket. Da Samuel Bugge døde i 1803, ble Urnes og Kinsedal delt mellom de to sønnene Jens og Hans. Hovedbruket ble delt mellom brødrene slik at Jens ble boende på farsgården nede ved sjøen, og Hans fikk den øvre parten og bygget seg et hjem på Øvre Urnes.

Urnes (I679)

1206

Utdannet arkitekt ved 'Tekn. Skolan' og 'Tekn. H›gskolan's arkitektavdeling, Stockholm. I 1898 ansatt på arkitekt, professor Clasons kontor. Ble i 1906 sjef for dette og 1918 deltaker. 1922 sjef og innehaver av Stockholms Galvaniseringsfabrik.

Collett, Carl Albert (I1808)

1207

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I1241)

1208

Utdannet ved konservatoriene i Leipzig og Berlin. Debuterte med egen komposisjonsaften i Oslo 1889. Gav siden konserter i Norge og Tyskland. Lærer ved musikkakademiet i Bergen og musikkritiker i 'Bergens Avis'. Har komponert fiolinsonate, fiolinromanser, klaverstykker og sanger.

Holmsen, Borghild (I1422)

1209

Utgav en rekke dramatiske og teaterteoretiske arbeider. Flere av hans skuespill og festspill har vært oppført i Bergen, Oslo og Antwerpen. Som instruktør viste han betydelige evner. Han iscenesatte en lang rekke forestillenger på Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Det Nye Teater. Overalt søkte han å bringe leken og festen tilbake til teatret - en oppgave han også underbygde teoretisk i artikler og essays, som bekjemper den realistiske retning i skuespillkunsten. Blant hans mest vellykkede forestillinger var Revisoren på Det Norske Teatret, Anne Pedersdotter og Mascarade på Nationaltheateret. I 1946-48 var han sjef for Den Nationale Scene.

Bugge, Stein (I487)

1210

Utnevnt til Klokker i Buksnes i 1741 og kom da i besittelse av Hag nedre. Han satt i fattige kår på gården, og det ble neppe bedre etter at våningshuset brente i 1778 med alle hans eiendeler. Om denne brannen skrives i en gammel kilde: 'I året 1778 ble bemeldte klokkers (Hans Christensens) huse, nemlig den halve del av samme, ved en vådeild uden all redning lagt i aske, og disse opbrændte huse vare just de, hvorudi alle hans eiendele, kreaturerne undtagen, vare forvarede, altså mistede han ved den ildebrand ei alene sine våningshuse, men endogså alt som derudi vare forvaret, så at hverken han eller nogen av hans hadde mere tilovers enn de ringe klær, som de samme tid hadde på deres legemer.' I samme kilde opplyses det at dette våningshuset besto av en stue, et kjøkken og en skjå, alt under ett tak. - Tre år etter brannen var et nytt våningshus av samme størrelse som det avbrendte, under bygging. Sommeren 1781 var klokkeren i full gang med å mure opp en forsvarlig skorstein og å sette inn kakkelovner. Mellom 1775 og 1780 overlot han halve gården til sønnen Christen Hansen Sparbo. Denne sønnen overtok forøvrig jobben som klokker etter faren da denne døde.

Sparbo, Hans Christensen (I1013)

1211

v/ Bonnevie Angells bureau.

Martens, Johan Wilhelm Storjohann (I5271)

1212

Valberget

Johannessen, Anfinn (I4914)

1213

Var av samme ætt som Heyerdahl-slektens stamfar (Kfr. Heyerdahl slektens stamtavle s. 40, utgitt 1890). Trolig sønn av Lensmann Svend Engebretsen p¯Skattum som var gift med Dorothea Mathiasdatter.

Svendsen, Svend (I1300)

1214

Var da pike hos mad. Martens.

Widerø, Odine Maria (I761)

1215

Var død ved skifte etter broren Ole Jørgensen, 16 aug 1808.

Jørgensen, Hans (I1088)

1216

Var eier av Børter og Vik, fikk på skifte i 1700 Østby, Nes, Rakkestad, Børter, Mullerud, Grini, Vestre Randem, Sørby og Berg. Etter hans død solgte konen, Marthe, Børter gård med åsetesrett til Holm Svendssøn Egeberg for 1650 rdl. og flyttet med barna til gården Vig.

Hanssøn, Holm (I1314)

1217

Var først kjøpmann i Bergen i slutten av 1690-¯rene hvor han tok borgerskap 5 des 1701. Ved storbrannen i Bergen i 1702 led han tap. Han bodde da i 22. rode og ved det manntall over Bergens negotianter etter brannen, opptatt i september samme ¯r, anføres følgende: 'Jens Bugge fød i lehnet, brugger salteri, slett'. Høsten 1702 forlot han Bergen og drog hjem til Leikanger. Her bestyrte han morens jordegods Urnes i indre Sogn. Etter morens død bodde han noen ¯r p¯Urnes som han hadde arvet en del av sammen med annet jordegods, men solgte etterhvert sine eiendommer. Han eiet ogs¯jordegods i Nordfjord, familiearv etter farfaren, sogneprest Samuel B., blandt annet g¯rden Alsaker i Eid, som han solgte i 1720. Han eiet og bebodde en del ¯r g¯rden Kinsedal i Hafslo, men solgte denne sammen med Urnes til sin brorsønn, Jens Samuelsen B, som overtok disse g¯rdene i 1720. Man har inntrykk av at Jens Jenssøn B. i sine senere ¯r var i økonomiske vanskeligheter. Bondesens opplysninger om Jens Jenssøn Bugge og Wibeche Fuchs' barn er helt feilaktige. Der nevnes 5 barn : 1. Samuel B. Denne er ikke sønn av Jens B., men av løitnant Ove Christianssøn og Barbara Bugge. 2. Pernille B. er likeledes datter av Ove C. 3. Dorothea Cathrine B. er korrekt. 4. Jena B. likeledes korrekt. 5. Søren B. er rett for fødselens vedkommende, men forøvrig feil idet det her sammenblandes med Søren Ovesen B.

Bugge, Jens Jenssøn (I770)

1218

Var først offiser i den dansk-norske marine. Han var ved sitt ekteskap kgl. may. skibsløitnant. Han ble senere sorenskriver i Nordfjord. Han ble bestallet som sådan 16 mars 1653. Han var eier av flere gårder; Apallset, Gloppestad og Holvik gårder i Vereide sogn, alt sammen jordegods arvet etter faren.

Wittrup, Søren Christensen (I591)

1219

Var i 1701 26 år gammel og var da i tjeneste hos vicelagm. og foged i ytre Sogn Hans Blix. Ble i 1708 Foged i Sunn- og Nordfjord, men måtte fratre dette embede etter kammerrettsdom. Ved kgl. resolusjon av 4 jun 1728 ble han tatt til nåde og fikk embedet igjen, men ble atter suspendert og døde under suspensjon på fogdegården Furre. Det er ikke meget smigrende å finne om ham i historien. Han er innblandet i endel saker med en ganske tvilsom karakter. I avhandlingen 'En epilog til hekseprosessene på Vestlandet' (Bing & Samdal, Berg Hist 40) behandles en trolldomssak fra Sunnfjord som fogden Rue ville ha fremmet mot et stakkars kvinnfolk fra Indredale. Fogden går her for fullt alvor inn mot anklagen for trolldom og hadde satt kvinnen i fengsel. Det var bygdeopinion og sladder som sto bak anklagen, og fogden forsvarer seg med at han ble forsert til aksjon mot henne av almuen og prestene. At han som juridisk embedsmann så sent som i 1729 lot seg forlede til en så tåpelig handling vitner ikke høyt om hans åndelige habitus. Rue fikk ikke medhold fra sine overordnede i denne aksjonen og Stiftamtmannen i Bergen, A. vor der Osten gav ham en 'kold stråle' for hans embedsiver i denne sak. I 'Det norske folks Sprog og Historie' bd.5 s.674 er anført at Foged Troels Krog skriver om seg selv : 'at han 9 år gml. forlot farens hjem og kom til Bergen i huset hos sin slektning, res. kap. til Nykirken, Fredrik Christian Holberg, og forblev der i 3 år. Kom derfra til fogden i Sunnfjord, Hans Rue, hvor han lærte mere ondt enn godt, og blev der ikke lenge'.

Rue, Hans Nielssøn (I677)

1220

Var i 1870-årene blant de fremste skytterne i Farsund Skytterlag og medlem av musikkforeningen 'Harpen' fra starten i 1882 til slutt i 1908. Kontorist hos konsul P Sundt i over 30 år og overtok deler av Sundt's forretning. Drev fiskeeksport og var dansk visekonsul i Farsund. Han var revisor på deltid i Farsund Sparebank fra 1888. Ansatt i Farsund Sparebank som bokholder og kasserer fra 1911 med en årslønn på 2000 kroner. Denne stillingen hadde han bare vel et år, frem til høsten 1912, da han ble syk.

Carlsen, Carl Sigvart (I313)

1221

Var i en årrekke lærer ved Opdøl folkeskole, organist i Buksnes kirke, en tid redaktør og utgiver av bladet Budstikken. Han opprettet Fredheim poståpneri hvor han var poståpner. Han var dessuten formann i Buksnes og Hol fattigstyre. ( Etter 1 jul 1919 Buksnes fattigstyre.) Bodde på Fredheim, men flyttet like før sin død til Farstad.

Christoffersen, Christoffer Andreas (I108)

1222

Var i mange år frisør i Sverige. Kom senere hjem og eiet gården Spannstenen i Ballstad. Ved skjøte av 16 aug 1909 kjøpte hun Skotnes, lnr. 19b for kr. 4000,-. Hun var under sitt opphold i Sverige blitt kjent med en Grev Hamelton og fikk med ham datteren Nora. Hamelton opprettet et fond for henne slik at hun fikk utbetalt årlig bidrag til sin død. Like etter kapitulasjonen i 1945 reiste hun til Sverige igjen og hun døde der like etter.

Hågensen, Dina Katrina Zahl (I117)

1223

Var i sin ungdom til sjøs. Seilte som kokk og senere stuert. Da Lista Aluminiumsverk ble bygget var han i kjøkkensjef på anlegget. Senere, da fabrikken kom i drift, tok han jobb i produksjonen som smelteovnsarbeider. Bodde hjemme hos moren hele tiden etter at han ble skilt. Etter morens død overtok han huset i Varbakgaten 21.

Carlsen, Per Bjørger Bugge (I32)

1224

Var lensmann i Dypvåg og Flaugstad i Nedenes fogderi (Nedenes og Robygdelagets Amt) fra 1853 til ca. 1857. Tok Norsk Juridisk Examen 14 juni 1865 med karakteren 'Ei ubkv.' Tok igjen Norsk Juridisk Examen 22 desember s.å. og 3 juli 1866 med samme karakter. Drev et kontor for juridiske forretninger i Kristiania. Det later til at han her førte en meget omflakkende tilværelse. Ved datteren Camilla's dåp i 1868 er adressen Grønland no.9. I 1877 er adressen Gedemyhrsvn. 44 C. I 1879 er den Sofienberggt. 14. I 1880 Industrigt. 9, 1884 Industrigt. 25, 1885 Theresegt. 24, 1887 er han installert i Øvre Slottsgt. 25 hvor han bor når han dør i 1889. Ved sin død har han to bopeler: I Christiania og på Berg i Hurum.

Rasmussen, Rasmus (I472)

1225

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I261)

1226

Ved bryllupet i 1798 og i FT 1801 omtales han som Houtboist ved Telemark Infanteriregiment. I "Fredriksvern og Stavern" (1926) og ved sin død i 1851 omtales han som "Høker" - en slags handelsmann.

Elgesem, Abraham Nilsen (I1273)

1227

Ved en oppussing av Urnes kirke støtte man på Jens Bugges kiste. Kisten ble åpnet og man fant ham meget godt konservert. En oval blyplate på kistelokket bar følgende innskrift:
Her hviler noget av ædle og Wel fornemme
Seigneur, Seg. Jens Bugge
som er ønschelig fød til Werden den 27. Augusti 1693, Salig Død af
Werden den 3de Octobr. 1770, og har Priselig Levet i Werden
77 Aar 1 Maaned og 6 Dage

Syv og sytti Aar jeg fik
to Hustruer efter Skik
El've Børn jeg for mig saae
fem af dem tilbage gaae.
Verdens Tummel Plads mig gav
at opbygge Urnes brav,
men i Alderdommens Tid
blev mig Lykken hel ublid.
Da mit Livets Brok og Men
gjorde Byrden tung som Sten,
at jeg længselsfuld til Gud
sukket efter Dødens Bud.
Han gav Mod og megen Lyst
udi Hjerte, Sind og Bryst
at her sove udi Fred
til en salig Evighed.
Døden kom og dødet mig,
men min Sjæl i Himmerig
lever og er uden Nød
udi Guds og Jesu Skød.

Bugge, Jens (I13)

1228

Ved et vervet kompani i Frederikshald i 1681. Premierløitnant ved frikompaniet i Bergen 1690. Pr.løitnant i Bergenhusiske Regiment 1698. Han kalles av Wahl 'von Flidt' og av Aamund Bu i ættarbok for Ullensvang 'von Fledt'. Han ble avtakket 17 mai 1700 og kalte seg da 'Flidt'. I de militære ruller anføres kun 'Davidsen'. Det er ikke utelukket at denne Jan Davidsen kan være sønnesønn av den Sander (Aleksander) Davidsson som ifølge Aaland's Nordfjordeid omtales som lensmann i Nordfjord ca. 1602. Han var skotte fra Fife. Det ligger nok endel spekulasjon i dette; A. M. Wiesener avslutter med: At løitnant Davidsen har hatt forbindelse med Nordfjord fremgår jo og av hans ekte med prestedatteren fra Nordfjord.

Flidt, Jan Davidsen (I739)

1229

Ved farens død i 1688, ble han av sin formynder satt i byens Latinskole. Uteksaminert derfra 1700. Tok theol. Examen 15 mars 1702. Var deretter huslærer for barna til fogden i Nordmøre, Lars Brønlund. I 1705 reiste han tilbake til København. Ved hjelp av noen sm¯vers han hadde forfattet, skaffet han seg adgang til kongehuset. Han opn¯dde Prinsesse Sofie Hedviks oppmerksomhet etter ¯ha tilegnet henne en liten Traktat over Davids 45. salme, 14. vers. Som følge av dette ble han utnevnt til Sogneprest i Vik og deretter ordinert i Bergen 8 okt 1708. Ble prost i 1718. 24 mai 1743 skjenket han 600 Rdr. til et skolehus p¯Vikøren, forøvrig oppført av ham selv. Skjønt han kom av fattige foreldre, som ikke etterlot ham noe, hadde han i løpet av sin 50-¯rige embedstid samlet en formue verdsatt til 40.000 Rdr. (De ¯rlige inntekter av embedet oppgis av sønnen og etterfølgeren til 200 Rdr.) Han eiet Vik og Lærdal prestegjelds kirker med jordegods og tiender, samt flere andre b¯de i Ytre og Indre Sogn. Disse ganske betydelige midlene skaffet ham betydelig anseelse, men oppsynet av alle disse jordiske herligheter synes ¯ha hatt mindre heldig innflytelse p¯embedsutøvelsen hans. Han var ikke spesielt virksom eller nidkjær verken som prest eller provst. Dette kom ikke s¯godt til syne under de foreg¯ende biskopers embedstid, men da Dr. Erik Pontoppidan besteg bispestolen viste det seg at ikke alt var som det skulle i Vik. Dette viste seg spesielt innen skolevesenet. Dette var fors¯vidt ganske utbredt, men det gjorde neppe saken bedre at Daae, som Provst, viste forsømmelighet. Dette hadde en skadelig innflytelse p¯forholdene i nabobygdene og artet seg gjerne slik at n¯r kirken talte om hjelp til skolevesenet, nektet bøndene ¯delta.

Daae, Anders (I842)

1230

Ved folketellingen 1801 bemerkes det at ektemannen Mogens Tobiesen er "forhen procurator, børdlød, fattig og logerende" hos svogeren, hennes bror, Samuel Jensen Bugge på Urnes.

Bugge, Ane Sophie Randulf (I839)

1231

Ved folketellingen 1801 bemerkes det at Mogens er "forhen procurator, børdlød, fattig og logerende" hos svogeren Samuel Jensen Bugge på Urnes.

Tobiesen, Mogens (I840)

1232

Ved folketellingen 1891 var det ikke mindre enn 11 tjenestefolk tilknyttet husholdningen hans.

Backe, Anton Sophus (I3816)

1233

Ved folketellingen 1900 er hun husbestyrerinne for sin yngre bror, reservelege ved Eg Asyl i Kristiansand, Frantz Vilhelm Münster. Hun dør angivelig i Oslo i 1916, men dette er ikke bekreftet i kirkebøkene.

Münster, Louise (I2007)

1234

Ved folketellingen 1900 var de bosatt i Strandgaten 10a i Farsund. 10 år senere var adressen Strandgaten 14.

Familie: Sigvald Karl Nilsen / Sofie Johanne Carlsen (F168)

1235

Ved folketellingen har han "Almisselemmet" Ole Svendsen (75 år) i sin husstand. Navnet tyder på at dette ikke er faren, men likevel et nært familiemedlem. Det vil være rimelig å gjette at dette er farens bror.

Pedersen, Svend (I2565)

1236

Ved folketellingen i 1801 er Anders og Pernille ganske nygift. De har et barn, Rasmus, sammen, i tillegg til de 4 barna fra Anders' første ekteskap. Det bor også en "tjenestetøs" hos dem på gården, Mari Olsdatter, som vi kan anta er Pernilles yngre søster.

Familie: Anders Madsen / Pernille Olsdatter (F2043)

1237

Ved folketellingen i 1865 er Gabriel handelsbetjent i Arendal. Ved skifte etter faren i 1871 ser det ut til at han har flyttet til Bremerhaven der broren Abraham er konsul, og at han er handelsbetjent der.

Bergh, Gabriel Edvard Viborg (I2127)

1238

Ved folketellingen i 1865 er han losjerende snekker hos Ole Monsen på Skotnes. Senere kjøper han en del av Gjerstad sammen med svogeren Johan Peter Andreassen. Ved folketellingen i 1900 er han igjen enslig og bor da hos Franz Hansen delvis på føderåd, delvis av avlagte penger.

Strand, Lars (I147)

1239

Ved folketellingen i 1865 er hun losjerende hos Ole Monsen på Skotnes. Det samme er Lars Strand. De er ennå ikke gift, men det er naturlig å tro at det var her de traff hverandre. Kjenner ikke hennes dødsdato, men Lars Strand er ved folketellingen i 1900 enkemann.

Hemmingsdatter, Kristianna (I146)

1240

Ved folketellingen i 1865 var hun tjenestepike hos Ole Monsen på Skotnes matr. nr. 19a.

Larsdatter, Adriane Bergitte (I65)

1241

Ved morfaren Hemming Hansens skifte i 1805 tjente Ingeborg hos skipper Christen Hansen Lind på Sundklakken.

Villadsdatter, Ingeborg Maria (I2041)

1242

Ved skiftet etter faren. 2 juni 1871, omtales han som "Consul i Bremerhaven".

Bergh, Abraham (I1280)

1243

Ved sølvskatten i 1816 er hun selveier på Kommedal og betaler 2 spd i skatt.