Boel Samuelsdatter Bugge

Familie/Ektefelle/partner: Niels Thomassøn Friis. Niels døde før 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5 Sep 1627, Eid, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest
• Yrke: 1651, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest i Eid og Prost
• Alt. død: 21 Aug 1663, Eid, Sogn og Fjordane, Norge

Notater:

Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eide mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søster til Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte.

Samuel Bugge var opptatt av poesi. Det finnes et dikt av ham fra 1624: "Sjælens hjertelige Samtale med sin Brudgom", som later til å ha fått en viss utbredelse, gjulpet av at diktet synges til en "yndet tysk visemelodi". Størt betydning hadde hans rimverk "Ethices Christianæ 1. - 3. Part om adskillige Fugles, Dyrs og Fiskes Natur og Egenskab udi danske Viser og Rim, med aandelige Betænkninger artig sammenskreven" fra 1663. Bondesen gjengir som eksempel derfra et vers:

Nu vil vi gaa spasere
I Skov og Steder flere
Og lyde paa Fuglesang,
Medens hver saa lystig siunger,
At Luften derved klinger
Nu efter Vinters Tvang.

Samuel giftet seg med Maren Christensdatter Wittrup 1626. Maren (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anna Abelsdatter) ble født cirka 1609 , Bergen, Hordaland, Norge; døde etter 1670, Eid, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var kjent som en meget myndig dame. Ennå lever sagnet om henne i Eid hvor hennes stridbare ferd og havesyke var mange til forargelse. Hun skildres hos Bondesen som en 'Mandhaftig og trettekær Kvinde'. Hun var likevel klok og drivende dyktig både som prestekone og som enke. På grunn av sin korpulense ble Maren i bygda kalt 'Tjukke-Maren'. Etter mannens død brukte hun presteenkesetet Indre Skårhaug og prestebolsgodset i Osnes. Men hun drev handel og gjestgiveri på prestgården som hun fortsatte å bo på til tross for at sønnen Hans, som fikk kallet etter faren, gjorde alt for å få henne til å flytte ut. Det kom til en uhyggelig strid mellom de to, og sønnen måtte til slutt få hjelp av bispen. Likevel fortsatte ufreden til sønnens død i 1668.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ca 1605, Etne, Hordaland, Norge; Kapellan
• Yrke: 1613, Etne, Hordaland, Norge; Sogneprest

Notater:

Sogneprest til Etne fra 1613. Han var kapellan hos faren før 1605 og etterfulgte denne som sogneprest i Etne. Hans Nielssen Bugge var en produktiv familiefar og han sørget godt for barna på alle måter. Av de 10 sønnene ser det ut til at det bare var Jens som ikke hadde studenteksamen. Men vel så viktige som utdanningen var giftermålene. Samuel, Nils, Esaias og Hans ble alle gift med døtre av futen og Bergensrådmannen Christen Sørensen Wittrup. På lignende vis knyttet Daniel kontakt med presteslekten Finde i Sunnfjord. Slik ble Hans Nielssen Bugge stamfar til et slags dynasti. Han har mange barn, de får standsmessig utdanning og de blir planmessig gift med døtre i gode og rike preste- og embedsmannsfamilier, og alle synes de interressert i å føre slektstradisjonene videre, både som prester og jordeiere.

Hans giftet seg med Anna Bjørnsdatter Noreim cirka 1604. Anna (datter av Bjørn Oddsen Noreim) ble født , Etne, Hordaland, Norge; døde før 1624, Etne, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann
• Arrest: 15 Apr 1576, Vittrup, Danmark

Notater:

Arrest:
Description: Alt. fødsel

Christen giftet seg med Anna Abelsdatter cirka 1604, Eid, Sogn og Fjordane, Norge. Anna (datter av Abel Olufssøn og Else Dideriksdatter) ble født cirka 1585 , Eid, Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1671, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Immigrasjon: Ca 1570

Notater:

Kjeld Bugge hevder i N.S.T. nr.10 (Oslo 1946) i artikkelen 'Slektene Bugge, særlig Larvik-slekten' at Nils Bugges far slett ikke het Hans slik som Bondesen og Wiesener hevder. Han underbygger påstanden med at broren Mogens Bugge i sitt signet kalles 'Pederson'. Han hevder altså at Niels Bugges far het Peder og henviser til N.S.T. nr.1 side 26.

Herredagen var navnet på en slags høyesterett der medlemmer av den fornemme riksrådadelen satt til doms. Til herredagen i 1578 forelå det en klage fra presten Niels Pedersen i Etne og hans embedsbrødre i Fjellberg og Skånevik, over at bøndene ikke ville gi dem offermæle, det vil si en offergave på vel 10 kg korn. Presten i Etne var på den tiden Nils Bugge fra Randers i Danmark. Dette støtter Kjeld Bugges konklusjon fra 1946. Så vidt jeg vet er Nils Bugge aldri beskrevet (i samtiden) med paronymet Hanssøn.

Han ble i 1570 i Bergen Korskirke ordinert som res.kapellan hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Ble i 1603 sogneprest til Etne hvor han bodde på gården Kambo.

Ved gavebrev, datert Bergen 13/8 1606, forærte han 'med sin kjære hustrues og børns ja og samtykke' 200 rd. hvis renter skulde tilfalle fattige elever av Bergens Latinskole. I gavebrevet heter det tilslutt: 'Til sandingen herom.... hænger jeg.... mit signet her neden under, og mitt navn med egen haand undertegnet, venligen tilbedendes min søn hr. Hans Nielsen, samt min svoger Thorlef Bjørnsøn, med mig at besegle og underskrive ......'. Brevets underskrifter lyder således: 'Niels Bugge, m. eg. haand. Birgitte Nielsdatter, bevilling og samtøk Thorlef Bjørnsøn, egen haand. Hans Nielsen Bugge m. eg. haand.'

A. M. Wiesener tolker dette slik at den Birgitte Nielsdatter, som Niels Bugges 'svoger' d.v.s. svigersønn, Thorleif Bjørnsøn med hennes 'bevilling og samtøk' underskriver for, må være Niels' datter, som og fra andre kilder vites å ¯være gift med Thorlef Bjørnsøn. Det kan ifølge Wiesener ikke være tvil om at den nevnte Birgitte er Niels' datter og ikke hans hustru. Det synes ¯være en utstrakt misforståelse at Birgitte som medunderskriver var Niels' hustru, men ikke i noen kilder finnes opplysninger om hennes navn. Verken Bondesen eller Lampe nevner forøvrig hvorfra de har deres viten om hennes navn.

Enkelte ting kan tyde på at Niels Bugge var gift med en datter av Hans Teiste til Bjelland og Brynhilda Benkestok. Dette slektskap forklarer kanskje at Hans Teiste pantsatte odelsgods til Niels Bugge, og at godset ikke ble innløst igjen, til tross for at godset 'nogle gange til tings var opbøden'. Det henvises her til sønnen Hans Bugges jordebok som skal finnes i Riksarkivet. Den gård Bjelland, som Teiste pantsatte til Niels Bugge, var Bjelland i Husnes sogn. Det var forøvrig 11 gårder og gårdparter som Hans Teiste pantsatte til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barnene ennå innehadde det. Foreløpig kan derfor ikke navnet på Niels' hustru framskaffes.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sokneprest

Abel giftet seg med Else Dideriksdatter. Else og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]