Urnes

Notater:

Urnes hadde en landskyld på 12 1/2 løper smør. La oss se litt på hva en vet om eierne til Urnes opp gjennom tidene. I 1308 er Bjarne Erlingson til Bjarkøy nevnt som eier. Etter ham ble brorsønnen Erling Vidkunson eier. Hans datter arvet Urnes og mye annet gods etter faren. Hun ble gift med riksråd Sigurd Hafthorson, dattersønn av Kong Håkon 5. Senere kom Urnes i hendene på riksråd Nikolus Galle, og hans datterdatter ble gift med adelsmannen Hartvig Krummedike som på den måten ble eier av Urnes. På 1500 tallet finner vi en Hovmester Eske Bilde som eier, og hans ætt eiet Urnes det neste hundreåret. I 1656 er Christoffer Gjøe eier, og i 1661 Mandrup Brahe.I 1663 ble det avholdt ting på Urnes, og Biskop Jens Schielderup møtte og la fram et skjøte av 15 januar 1662. Det var skrevet av kongens sekretær Erik Krag og lød på en hel mengde gods i Indre Sogn, 'hvilket gods hans Erværdighed for sig og arvinger til evindelig eie har bekommet.' Blandt dette gods var også Urnes. Biskopens datter Dorothea Schielderup, som var gift med Jens Samuelsen Bugge (1631 ©1684), arvet godset. Jens Bugge ble ved dette giftermålet eier av ikke bare Urnes og Kinsedal, men også av Kjørlog i Hafslo, Nes i Luster og Hundæri i Lærdal, ialt omlag 26 løper jord. Etter Jens Bugges død i 1684 ble det enken Dorothea som kom til å eie det meste av Urnes og Kinsedal inntil hun dá›áde i 1705. En av sønnene, Jens Jensson Bugge er den en ser mest til som bestyrer i disse årene. Han arvet også selv en part av Urnes og bodde en stund i Kinsedal, der han mest drev med skogen og sagen. Han var også samtidig borger i Bergen. Ellers var alle søsknene hans medeiere til Urnes og den eldste, Samuel Jensson Bugge, hadde rett til å løse ut søsknene sine, hvilket han for det meste gjorde. Det ble allikevel hans sønn, Jens Samuelsson Bugge, som samlet hele Urnes og Kinsedal under sitt eie. Da den forrige brukeren av br.nr. IIIb, Hans Andersson Ornes, døde i 1720, kom eieren Jens Bugge og ville selv drive gården. Inntil den tid hadde alle brukene hatt husene sine oppe på Urnes, på 'Garden' som det kalles. Jens Bugge bygde seg hus nede ved sjøen og flyttet gården dit. Det var allikevel kun et lite bruk han laget seg. Han brukte bare en liten del av bruk I. Jens ble begravet under kirkegulvet i Urnes kirke. Ved restaurering av kirken i det forrige århundre støtte man på kisten hans. Den ble åpnet og man fant ham meget vel konservert. En oval blyplate på lokket bar følgende innskrift:

Her hviler noget af ædle og Wel fornemme Seigneur, Seg. Jens Bugge, gav at opbygge Urnes brav, men i Alderdommens Tidblev mig Lykken hel ublid. Da mit Livets Brok og Mengjorde Byrden tung som Sten,at jeg længselsfuldt til Gud sukker efter Dødens Bud. Han gav Mod og megen Lyst udi Hjerte, Sind og Brystat her sove udi Fred til en salig Evighed. Døden kom og dødet mig, men min Sjæl i Himmerig lever og er uden Nød udi Guds og Jesu Skød.

Sønnen Samuel tok senere i bruk halvparten av bruk IIIb, og hele bruket hans hadde til sist en landskyld på 3 løper og 15 merker smør. Det var forøvrig forpaktere som ivaretok den daglige driften av bruket. Da Samuel Bugge døde i 1803, ble Urnes og Kinsedal delt mellom de to sønnene Jens og Hans. Hovedbruket ble delt mellom brødrene slik at Jens ble boende på farsgården nede ved sjøen, og Hans fikk den øvre parten og bygget seg et hjem på Øvre Urnes.