Birgitte Nielsdatter Bugge

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Immigrasjon: Ca 1570

Notater:

Kjeld Bugge hevder i N.S.T. nr.10 (Oslo 1946) i artikkelen 'Slektene Bugge, særlig Larvik-slekten' at Nils Bugges far slett ikke het Hans slik som Bondesen og Wiesener hevder. Han underbygger påstanden med at broren Mogens Bugge i sitt signet kalles 'Pederson'. Han hevder altså at Niels Bugges far het Peder og henviser til N.S.T. nr.1 side 26.

Herredagen var navnet på en slags høyesterett der medlemmer av den fornemme riksrådadelen satt til doms. Til herredagen i 1578 forelå det en klage fra presten Niels Pedersen i Etne og hans embedsbrødre i Fjellberg og Skånevik, over at bøndene ikke ville gi dem offermæle, det vil si en offergave på vel 10 kg korn. Presten i Etne var på den tiden Nils Bugge fra Randers i Danmark. Dette støtter Kjeld Bugges konklusjon fra 1946. Så vidt jeg vet er Nils Bugge aldri beskrevet (i samtiden) med paronymet Hanssøn.

Han ble i 1570 i Bergen Korskirke ordinert som res.kapellan hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Ble i 1603 sogneprest til Etne hvor han bodde på gården Kambo.

Ved gavebrev, datert Bergen 13/8 1606, forærte han 'med sin kjære hustrues og børns ja og samtykke' 200 rd. hvis renter skulde tilfalle fattige elever av Bergens Latinskole. I gavebrevet heter det tilslutt: 'Til sandingen herom.... hænger jeg.... mit signet her neden under, og mitt navn med egen haand undertegnet, venligen tilbedendes min søn hr. Hans Nielsen, samt min svoger Thorlef Bjørnsøn, med mig at besegle og underskrive ......'. Brevets underskrifter lyder således: 'Niels Bugge, m. eg. haand. Birgitte Nielsdatter, bevilling og samtøk Thorlef Bjørnsøn, egen haand. Hans Nielsen Bugge m. eg. haand.'

A. M. Wiesener tolker dette slik at den Birgitte Nielsdatter, som Niels Bugges 'svoger' d.v.s. svigersønn, Thorleif Bjørnsøn med hennes 'bevilling og samtøk' underskriver for, må være Niels' datter, som og fra andre kilder vites å ¯være gift med Thorlef Bjørnsøn. Det kan ifølge Wiesener ikke være tvil om at den nevnte Birgitte er Niels' datter og ikke hans hustru. Det synes ¯være en utstrakt misforståelse at Birgitte som medunderskriver var Niels' hustru, men ikke i noen kilder finnes opplysninger om hennes navn. Verken Bondesen eller Lampe nevner forøvrig hvorfra de har deres viten om hennes navn.

Enkelte ting kan tyde på at Niels Bugge var gift med en datter av Hans Teiste til Bjelland og Brynhilda Benkestok. Dette slektskap forklarer kanskje at Hans Teiste pantsatte odelsgods til Niels Bugge, og at godset ikke ble innløst igjen, til tross for at godset 'nogle gange til tings var opbøden'. Det henvises her til sønnen Hans Bugges jordebok som skal finnes i Riksarkivet. Den gård Bjelland, som Teiste pantsatte til Niels Bugge, var Bjelland i Husnes sogn. Det var forøvrig 11 gårder og gårdparter som Hans Teiste pantsatte til Niels Bugge, og dette jordegods var ikke innløst i 1624, da barnene ennå innehadde det. Foreløpig kan derfor ikke navnet på Niels' hustru framskaffes.