Ranveig Severine Bugge

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Ranveig Valaker

Notater:

Døpt:
Faddere:
Lensmand Jens Bugge,
Ind Ole Thomazen Hillestad,
Kone Ranveig Johannesdtr. Bugge,
Kone Kirstine Hansdtr. Eikum,
Kone Karen Hansdtr Hillestad.

Ranveig giftet seg med Sjur Jacobsen Valaker 1885, Solvorn, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. Sjur og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Samuel hadde tatt militær utdanning. Han hadde gått underoffisersskolen i Bergen, gått gradene oppover og slutte som fanejunker i 1864. Han var således mere utdannet enn de fleste bønder og dessuten hadde han et godt praktisk skjønn som gjorde ham til en særs dugende 'kommunemann'. Han var ordfører i mer enn 20 år og stortingsmann i 9 år, fra 1871 til 1879. Han var dessuten forlikskommissær i mer enn 50 år og satt i amtsskolekommisjonen i 6 år. Samuel Bugge hadde som militær fått noe 'stramt' over seg, men når en ble bedre kjent med ham viste han seg som et hjertemenneske som nesten alltid var i godlune. Han var glad i musikk og sang og var vel hjemme i sagalitteraturen. Han overlot gården til sønnen Hans Bugge i 1891.

Dåp:
Rolle: Godparent

Samuel giftet seg med Samueline Margrete Bugge 1852, Urnes, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. Samueline (datter av Jens Samuel Bugge og Anna Harboe Friman Daae) ble født 5 Mai 1821 , Urnes, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; døde 31 Des 1895, Urnes, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Laberg skriver i 'Hafslo, bygd og ætter', at hun levet mest med og for dem hun hadde omkring seg. Hun var 'en glad giver' for alle som hadde det tungt og smått, og kunne med sitt lyse syn på livet kvikke opp ogsåde som var tynget av motgang på forskjellig vis. Hun var så og si mor for hele Urnes, og levde med og for dem i sorg og glede.

Dåp:
Rolle: Godparent

Notater:

Hans Bugge skal ha vært en staskar på alle måter. Myndig og grei i all sin fremferd og rettferdig mot alle. Han var en mann som på alle måter var noe for seg selv. Enda han ikke var spesielt stor, spesielt ikke i høyden, var han likevel en kjempe. Han skal ha vært ivrig på å prøve kreftene sine når han fikk høre at en eller annen sterk kar var kommet til bygden. Han kunne da gå fra det mest nødvendige arbeid og dra dit fremmedkaren var for å prøve kreftene sine. Om alt annet mislyktes betalte han dem gjerne for en godt basketak. Historien forteller om et av de siste lagene han var med i hvor han leiet brødrene Nils og Hans Ornes til en kamp. Han kom da ved et uhell til å skade Nils så han fikk mén så lenge han levde. Hans Bugge ville ikke han skulle ha det for ingenting og bestemte at Nils skulle ha 1/2 tønne korn i året så lenge han levde. Hans Bugge skal også ha vært 'synsk'. Han skal ha utfordret et gammelt kjerringråd en gang og siden så han visst 'gjenom både berg og dalar.' Ulik andre synske var han mørkredd og hadde mye gammel overtro. Han skal ha både mesterfisker og skytter. Han drev gården Øvre Urnes til han i 1848 skjøtte den over til sønnen Samuel Mandrup Bugge (1824 - 1907).

Hans giftet seg med Ranveig Johannesdatter Eikum 1820. Ranveig (datter av Johannes Andersen Eikum) ble født 31 Aug 1800; døde 27 Jan 1892, Urnes, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dåp:
Rolle: Godparent

Notater:

Da faren døde i 1803 ble gården (Urnes) delt mellom de to sønnene han etterlot seg og Jens Samuel overtok Nedre Urnes.

Han sies i Bygdebok for Hafslo å ha vært en mann med mye å stå i med. Han holdt et meget gjestfritt hus for embedsfolkene i det meste av Sogn og var på mange måter en hjelpsom mann. Men det gikk tilslutt ut over hans formue, slik at han mot slutten satt tungt i det. Han var en mann som hadde lest ikke så rent lite og var særlig interressert i historie, trolig lokalhistorie. Han var glad i å synge og fortalte godt fra gammel tid. Lensmann Bugge var en uvanlig interressert og dyktig hagebruksmann. Han laget en frukthave som i lange tider var den største i Indre Sogn og nesten den eneste i bygden. Det var hans kjæreste arbeid å stelle i hagen sin og da var han alltid i godlag. Han var også glad i å fiske, og tiden falt ikke lang for dem som fikk være med ham. Da sang han og fortalte både fra nytt og gammelt. Han hadde gården til 1848 da han overlot driften til sønnen Samuel Mandrup.

Dåp:
Rolle: Godparent

Jens giftet seg med Anna Harboe Friman Daae 4 Jul 1820. Anna (datter av Ove Christian Leyrdal Daae og Olava Maria Tuchsen) ble født 16 Feb 1798 , Vardø, Finnmark, Norge; døde 14 Feb 1874, Nedre Urnes, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; ble begravet 23 Feb 1875, Luster, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Samuel Mandrup studerte teologi og fikk embedseksamen i 1769. Hav var en tid kapellan i Lærdal, Sogn og Fjordane, men da faren døde i 1770 overtok han gården og drev denne.

Han beskrives som en godlynt og stillfarende mann som ville alle vel og ingen ille. Han var eier av hele Urnes og Kinsedal og hadde således råd til å følge sitt ønske om å hjelpe de som hadde det vondt.

Samuel giftet seg med Synnøve Hansdatter Lunden 18 Apr 1800. Synnøve ble født 1764 , Rønne, Luster, Sogn og Fjordane, Norge; døde Mar 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ble student i 1786 og kandidat i 1791. Ble 17 jun 1796 sogneprest i Vardø. Sogneprest til Kjøllefjord i 1801. I 1808 ble han provst i Øst-Finnmark prosti. I 1812 forlot han med regjeringens tillatelse kallet etter et 'røverisk'overfall av russerne eller engelskmennene. I dette ble nesten alle hans eiendeler plyndret eller ødelagt. Sagnet forteller at hans yngste datter hadde gjemt seg i klokkekassen, men at hun ble s¯forskremt at hun senere ikke var seg selv. Ble avskjediget i N¯de og med pensjon samme ¯r. Daae flyttet deretter selv til Bergen, men konen og barna bodde hos skyldfolk p¯landet. Ble sogneprest i Hafslo 30 des 1814. Ove Daae var p¯mange m¯ter en fremmed i Hafslo. Han var ikke evneløs, men virket p¯mange m¯ter uinterressert i kallet. Det ble ofte fremført klager p¯ham til biskopen, for at han viste liten arbeidsinnsats. Biskopen var dessuten ikke fornøyd med skolestellet. Til slutt m¯tte Daae ta kapellan enda kallet var heller lite. Som taler var ikke Daae av de verste. Spesielt ved s¯kalte 'anledninger' var han tydeligvis noe for seg selv. Til et brudepar sa han: 'ækteskabet, mine venner, er ikke som et annet skab. Det er et skab med søde mandler og bitre urter.' I en annen brudetale sa han: 'N¯r du gifter dig skal du ikke gjøre som N.N. (her nevnte han en kjent mann i bygden) der elsker den ene og ækter den annen.' Han ga ofte brudgommen denne formaningen i talen sin: 'Du skal ikke vere nogen buse i dine huse, men jeg siger dig, du skal være snild og blid.' For ¯slippe dette med 'busen' skal det ha vært de som ga en daler ekstra til presten for at han ikke skulle ta det med i talen. Daae holdt mye p¯det gamle - ogs¯i matveien. Det blir fortalt at engang han hadde vært i fadderskap i Amla og kom hjem igjen, ble han spurt hvorledes han hadde likt seg i laget. Daae var vant med ¯ f¯en suppe til maten, men i det fine barnsølet kom de etter maten med noe nytt som han ikke var vant med og som de kalte 'desert'. Derfor sa Daae: 'Det var et ringe lag, der var lite skjeiamat, men for mig megen bekostning.'

Ove giftet seg med Olava Maria Tuchsen 18 Sep 1796, Bergen, Hordaland, Norge. Olava (datter av Christian Frederik Tuchsen og Cathrine Elisabeth Von_der Lippe Hanning) ble født 16 Des 1777; døde 27 Jul 1822, Hafslo, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]