Sostrate (Søster) Schielderup

Familie/Ektefelle/partner: Hieronymus Bergholz. Hieronymus og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Misc:
Description: Divorced

Jens giftet seg med Inger Worm 1639. Inger (datter av Ole Worm og Dorthea Thomasdatter Fincke) ble født 2 Aug 1621; døde 4 Mai 1677, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var sønn av biskop i Bergen, Jens Pedersøn Skjelderup og Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter). Som barn gikk han først på Latinskolen i Bergen. Han var imidlertid bare 11 år da faren døde, og kom da til Stavanger, til den seinere biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med en eldre søster av Peder, Adriana.

Seinere begynte han i Sorø skole. Han ble student derfra i 1593 og studerte så i to år i København og tre år i Witteberg. Han reiste til Wittenberg i 1595 og kom tilbake 1598.

I 1598 ble han kapellan i Mandal og muligens sogneprest samme sted i 1604. Christian IV besøkte Stavanger i 1607, og da preket Peder for ham i Domkirken. Kongen likte nok prekenen, og ville ha ham som slottsprest på Frederiksborg slott. Schjelderup dro ikke til København før i 1608, og ble da i stedet sogneprest i Vor Frue kirke der i byen. Dette året tok han også magistergraden. 1622 ble han biskop i Trondhjem og bodde i Degnegården ved Domkirken.

Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.

Ektefelle nr. 2 døde i 1640. Han fikk etter søknad avskjed i 1642 og døde fire år seinere, 27. september 1646. Den nye biskopen, Erik Bredal, betalte pensjonen hans på 500 rdl i året.

Peder giftet seg med Anna Nilsdatter 1601. Anna (datter av Lagmand Nils Lauritsen og Randi Lauridsdatter Holck) ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder, Norge; døde 1612, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Anna Schielderup

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Olaus Wormius
• Yrke: Dr. med. og oldforsker, læge, arkæolog og samler, Professor i Græsk, Fysik og Medicin ved Københavns Universitet, Professor Dr. med, Oldtidsforsker., Professor

Notater:

Ole Worm var født i Aarhus, studerede medicin ved flere europæiske universiteter og praktiserede en periode som læge i England.

I 1613 blev han udnævnt til professor ved Københavns Universitet, først som pædagogicus, der var den laveste rang, men efterhånden avancerede han, til han i 1624 blev professor i medicin. Det var han til sin død. Han var i flere perioder også universitetets rektor.

Worm var en engageret oldtidsforsker og udgav i 1643 Monumenta danica, en samling billeder af runesten og runeindskrifter. Han opbyggede en stor samling i sit raritetskabinet, som på dette tidspunkt var på mode bl.a. Europas bedre borgerskab. Det store museum blev kendt som Museum Wormianum, og var landets første museum.[1] Hovedparten af samlingen var fra mineral-, plante- og dyreriget, men der var også antikviteter, kunstgenstande og etnografika. Efter hans død indgik samlingen i Kongens Kunstkammer. Se også Guldhornene. En del af Worms samling kan i dag ses på Geologisk Museum.[1]
Kobberstik af Ole Worms museum, Museum Wormianum.

Worm overså ikke, at Norge kunne være en kilde til information om fortiden. Sommeren 1626 rejste studenten Jon Skonvig på opdrag af Worm rundt i Bergen Stift for at registrere lokale fortidsminder. Blandt andet kom han under sit ophold i Jølster på sporet af Audun Hugleiksson og beskrev ruinerne af Auduns slot som "en Steenhob".[2]

I 1622 fik han udvirket et missiv, som påbød bisperne at indsamle indberetninger om oldsager og historiske beretninger rundt omkring fra Danmarks stifter. Disse indberetninger udgør en af de første samlinger af arkæologisk og topografisk og lokalhistorisk viden om Danmark.

I 1638 fastslog han, at horn fra enhjørninge stammede fra narhvaler.[3][4]

Han virkede gennem alle årene som læge i København for alle, fra kongehuset til de fattigste. Under flere pestepidemier blev han i byen for at pleje sine patienter. Worm oplevede mindst fem udbrud af pest i København. Først i 1625 kom en lovgivning om forholdsregler ved pestudbrud. I det ene mistede han en datter, i et andet sin første kone, Dorothea Fincke, sin far, sin søster og sin svoger Caspar Bartholin. I en senere epidemi mistede han sin anden kone, Susanne Madsdatter, skønt han for en sikkerheds skyld havde sendt hende på landet. Han skrev, at han havde "mistet min eneste Trøst i dette elendige Liv, min højtelskede Hustru". Selv døde han i epidemien, der brød ud i København i februar 1654. Den havde taget livet af en tredjedel af befolkningen på Bornholm i efteråret 1653 og nævnes den 24. februar 1654 for første gang i København, da Karen Lauritzdatter fra Ebeltoft døde af pest 20 år gammel. Til midten af maj blev "den store P" for "død af pest" kun brugt nogle få gange, men så tog sygdommen til og rasede heftigt til ud på efteråret. Da var også Worm død. Til sin søn Willum skrev han 22. juli 1654 om sygdommen, at den var "heftig", dræbte i løbet af fire dage, og at sygdomsforløbet indebar mathed, kuldegysninger, bylder og til sidst sorte og gustne pletter i huden.[5]

Den genre-skabende amerikanske horrorforfatter H. P. Lovecraft nævner Ole Worm ved hans latinske navn Olaus Wormius som oversætteren af den fiktive lærebog Necronomicon.

Ole Worm fikk 18 barn med sine 3 hustruer, av hvilke 10 er kjent for meg og omtalt her.

Ole giftet seg med Dorthea Thomasdatter Fincke. Dorthea (datter av Thomas Jacobsen Fincke og Sostrata Ivaria Jungesdatter) ble født 1596 , København, Danmark; døde 2 Nov 1625, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dr. Jens Pedersen Schielderup, stamfar for den norske familie av samme navn. Ble i 1544 Baccalaureus i Philosophie og kort tid etter, Magister Artium.

I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begynte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig ektet han Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønsket physicus Skjelderup å bli lege og tre inn i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar ble han i 1554 immatrikulert ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med.

Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for å hente arven etter sin far, og var i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark, «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»

Den 19. novbr. 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til foreldrene og skal ikke tolkes som at det i 1567 kun var to barn i ekteskapet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.

Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.

Schøning skriver om hans moder at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter.

Jens giftet seg med Susanne Leonhardsdatter. Susanne ble født , Danmark; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nils giftet seg med Randi Lauridsdatter Holck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Aarhus, Danmark; Borgmester

Willum giftet seg med Inger Olsdatter. Inger (datter av Oluf Jørgensen og Kirsten Clemensdatter) ble født 1568; ble døpt 1619 , Aarhus, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dr. Mathematic

Notater:

Yrke:
Etter fullført skolegang på Flensborg skole begynte Thomas Fincke på universitetet i Strasbourg i 1577. Her studerte han i fem år, med blant andre Johannes Sturm og Conrad Dasypodius som lærere. Deretter hadde han i løpet av et år korte opphold ved universitetene i Heidelberg, Jena, Wittenberg og Leipzig. I løpet av denne tiden studerte han matematikk, retorikk og andre filosofiske emner.

Etter et opphold på hjemstedet, vendte han seg til Universitetet i Basel der han publiserte Geometriae rotundi libri XIV (1583), som ble et utbredt og anerkjent verk. Det var i denne boken han introduserte navnene på de trigonometriske funksjonene tangens og secans.

Nå fulgte medisinske studier i Padova, Pisa, Firenze og andre steder. I 1587 ble han utnevnt til livlege for hertug Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp på Gottorp slott. Hertugen døde allerede i 1590 og Fincke fikk i 1591 et professorat i matematikk ved Københavns Universitet. I 1602 ble han retorikkprofessor og året etter professor i medisin. Dette professoratet hadde han livet ut og lengre enn noen annen; riktignok holdt han ikke forelesninger etter 1641.

Thomas giftet seg med Sostrata Ivaria Jungesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Søster Jungesdatter