Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nålevende giftet seg med Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1919, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge; Telegrafbestyrer
• Krigstjeneste: 6 Jul 1942; Krigsfangenskap
• Krigstjeneste: 6 Aug 1943, Natzweiler-Struthof, Alsace, Frankrike; Krigsfangenskap; Adresse:
  Natzweiler Struthof konsentrasjonsleir

Notater:

Carl Steen var teknisk begavet og bygget som ung mann sin egen radiostasjon. Han ble telegrafbestyrer i Farsund kun 23 år gammel.

Han tok eksamen fra Musikkonservatoriet i Oslo. Der traff han Astrid og akkompagnerte henne på fiolin og cello. Steen og Astrid likte å spille sammen. De spilte nesten hver kveld og startet et kammerorkester i Farsund.

Før deportasjonen til Tyskland, mens han enda satt på Grini, fikk han lov å sende sensurerte brev til familien. I et brev til hustruen Astrid skriver han at hun må fortsette å spille piano og at det var som om han kunne høre henne spille.

Etter krigens slutt gikk tiden uten at familien hørte noe som helst om Steens skjebne. Om lag fem måneder etter krigens slutt fikk familien beskjed om at Steens navn var funnet på en liste over døde.

Døpt:
Faddere:
Kjøbm. S. Nilsen,
R. Carlsen,
Sofie Nilsen,
Josefine Nilsen

Krigstjeneste:
Steen var tilknyttet Major Laudals organisasjon i motstandsbevegelsen. Laudalsorganisasjonen, også omtalt som Kampgruppe 3, var den største militære undergrunnshæren som ble dannet på Sørlandet under krigen.

Hans oppgave var knyttet til det hemmelige "invasjonssambandet" over telegrafstasjonene langs kysten fra Stavanger til Oslo. Carlsen og en del andre telegrafbestyrere på Sørlandet skulle holde unna en del linjer i det ordinære nettet, som kun skulle brukes til illegal trafikk i en krisesituasjon.

I 1942 ble han arrestert av Gestapo for illegal virksomhet. I forbindelse med at gruppen han tilhørte ble rullet opp, ble han forrådt og lokket i en felle. Lederen for Kampgruppe 3, Major Laudal, ble selv arrestert senere samme år. Major Laudal ble henrettet 9. mai 1944 på Trandum.

Via Kristiansand kretsfengsel og Grini ble han i august 1943 sendt til Tyskland, hvor han havnet i NN-leiren Natzweiler, deretter i Dachau, Ottobrunn, Dautmerge. Etter et kort opphold der ble han sendt til NN-leiren Schörzingen hvor han døde. Steen hadde Natzweiler fangenummer 4798.

Historien om Steen Carlsen er tragisk i seg selv. Det blir dessverre enda verre når vi erfarer at hele Kampgruppe 3, inkludert opprullingen av gruppen og alle de tragiske dødsfallene som fulgte med det, kan se ut til å ha vært en eneste stor villedningsoperasjon.

Tidligere dommer ved den europeiske menneskerettsdomstolen, nå lagmann ved Gulating Lagmannsrett, Hanne Sophie Greve, skriver at det var et hovedanliggende for de allierte å skape tysk usikkerhet om hvor Den annen Front ville bli opprettet. Hun er "rimelig sikker" på at en rekke av de som omkom i Natzweiler, Dautmergen, Schörzingen og Vaihingen, blant dem Carl Steen Carlsen, falt på "det viktige frontavsnittet som heter Villedningen i forberedelsene til D-dagen og landgangen i Normandie 6. juni 1944. Norge fikk en lite attraktiv, men viktig rolle i dette villedningsspillet". Hun mer enn antyder at de allierte ikke bare sto bak motstandsgruppene, men også sørget for at de ble oppdaget og kjent for den tyske okkupasjonsmakten.

Dersom Greve har rett i dette, må det sies å være svært oppsiktsvekkende. En villedning av fienden, med tilhørende egne tap, for å sikre gjennomføringen av en viktig operasjon, er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Dersom villedningen medfører at man rekrutterer støttespillere som man senere sørger for å få angitt, har man krysset en etisk grense. En grensekryssing det er vanskelig å forsvare.

Jeg er forbauset over at Greves kommentarer om dette ikke har forårsaket noen som helst reaksjon i norsk offentlighet.


Død:
I oktober 1945 ble graven hans funnet ved konsentrasjonsleiren Schörzingen i nærheten av Stuttgart. Han den umiddelbare dødsårsaken var angivelig lungebetennelse og hjertesvakhet. Steen var NN-fange (Nacht und Nebel). Dette var politiske fanger hvis skjebne skulle avskrekke andre fra motstand og opposisjon. De skulle bevisst arbeides til døde og deres skjebner skulle forbli ukjent for alle, inkludert de pårørende. Det blir derfor feil å se dette dødsfallet som et "naturlig" et. Steen bukket til slutt under for de umenneskelige forholdene, spesielt tilrettelagt for å ta livet av ham og de andre fangene.

Carl giftet seg med Astrid Kristine Lunde 16 Apr 1938, Buskerud, Norge. Astrid ble født 13 Feb 1911 , Akershus, Norge; døde 25 Nov 1996, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge; ble begravet 29 Nov 1996, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Astrid Kristine Carlsen
• AKA Navn: Astrid Kristine Urbye
• Bopel: Ca 1912, Tinn, Gjerpen, Telemark, Norge

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 3 Des 1900, Kirkegaten 32 A, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge

Notater:

Ludvig var ansatt hos Abrahamsen & Davidsen (kolonial og manufaktur), og startet egen forretning i 1885. Han kjøpte "Carlsens bu" på torvet i Farsund sammen med broren Reinert i 1906. Han var direksjonsmedlem i Farsund Sparebank fra 1912. Ludvig var medlem i musikkforeningen "Harpen" i 1882.

Døpt:
Faddere:
Matros Tønnes Berntsen, (barnets farfar)
Tømmerm. Bernt Kristian Tønnessen, (? - barnets onkel - ukjent?)
Tømmerm. Tønnes T. Tønnessen, (barnets onkel)
Kone Amalia Abrahamsdatter og (?)
Pige Amalie Tønnesdatter, (?)
alle af Farsund.

Iver giftet seg med Christofa Wathne 25 Jun 1891, Frelserens kirke, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge. Christofa (datter av Abraham T. Wathne og Axeliane Christiansdatter) ble født 24 Nov 1859 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 30 Okt 1931, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge; ble begravet 5 Nov 1931, Farsund, Farsund, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Christofa Carlsen

Notater:

Gift:
Forlovere var Rich Buch og P Korneliussen