Hege og Peter Skarsjøs Slektssider
Våre røtter gjennom generasjonene
Tekst:
Peter Skarsjø
Fra engelsk krigsfangenskap til ungeflokk på Oksøy fyr. Cornelius Bergh fikk tidlig smake livets realiteter. 13 år gammel ble han satt i engelsk krigsfangenskap. |
Frigitt etter to år, for deretter å bli innrullert til krigstjeneste i den dansk/norske marinen. Han var sjef på eget fartøy før han var 20. Riktignok et svært lite fartøy: kanonjollen Teje i Jomfrulanddivisjonen. |
Prisonfangen13 år gammel var Cornelius med sin far Jeremias, som var kaptein på skipet "Anna Elizabeth". I slutten av august 1807, mens det lå i engelsk havn, ble fartøyet beslaglagt av engelskmennene og mannskapet satt i fangenskap. MånedsløytnantenCornelius hadde jo en slags navigasjonsutdannelse, og etter hjemkomsten ble han innrullert som månedsløytnant i Marinen. I den operative sesongen fra mars til november i 1813 hadde han kommando på kanonjollen Teje i Jomfrulanddivisjonen. Den årlige sjøsettingen av Skjærgårdsflåten begynte 22. februar og varte til 30. mars. Jomfrulanddivisjonen ble utpostert med 3 sjalupper ved Jomfruland, 2 joller i Langesund og 2 i Portør. Divisjonen avgikk 11 august til Hvaler, men etterlot en kanonjolle. Divisjonens fartøyer ankom i midten av november til sine respektive opplagssteder og ble etter hvert landsatt. Det kan synes som om dette var en relativt rolig sesong for skjærgårdsflåten, i motsetning til året før, da den var sterkt involvert og gjorde en meget imponerende innsats i slaget ved Lyngør.
SkipsførerenI 1820 finner vi Cornelius igjen i skipslisten over skip hjemmehørende i Stavern. Han er da skipper på "Flora", en slupp med "drægtighed" 7 1/2. Det samme i 1830. Da er for øvrig svigerfaren, høkeren Abraham Elgesem, oppført som reder. FyrforvalterenForhenværende månedsløytnant i marinen, Cornelius J Bergh ble ansatt som den første fyrforvalter på det nybygde Oksøy fyr i 1832. Han var en skrivefør mann, som ikke la fingrene imellom når han henvendte seg til administrasjonen. Han klaget stadig over mangler og svakheter ved anlegget. Vannforsyningen var mangelfull, og "kaldt er her som bittre Fanden". Snø og fokk trengte seg inn gjennom veggene i våningshuset, så det var umulig å holde det varmt selv om en fyrte både natt og dag. Klagene førte til at huset ble panelt i 1834. Også forholdet til oppassere og assistenter var problematisk. Fyrforvalteren hadde selv stor familie, og boligen var liten. Oksøy fyrFør 1832 var der ingen fyr som markerte innseilingen til Kristiansand. Men så ble det besluttet å bygge et kystfyr på «skjæret Oksøen». Det ble et tårn av murstein hele 23 meter høyt. Bebyggelsen ellers var bare et våningshus og et uthus. Fyret ble tent den 25.nov. 1832 og en fransk ingeniør hadde montert et nytt linseapparat. Oksøy var det første fyr i landet med linseapparat og Norge var det tredje land i verden som innførte systemet. Det ble ansatt en «fyrforvalter» og senere også en assistent. Denne skulle ha fri kost og losji hos fyrforvalteren- noe som innbefattet «1 eller 2 drammer daglig». Fyret ligger på en øy i innseilingen til Kristiansand. Det er et bemannet kystfyr med bifyr og inneholder også en meteorologisk stasjon. Fyrkommisjonen av 1828 hadde oppført "Flekkerøy kystfyr" og "Odderøy havnefyr" som første prioritet blandt de 16 fyranleggene de mente var nødvendige langs norskekysten. I 1830 kom en ny kommisjon fram til at "skjæret Oksøen" ville være det beste sted for kystfyret. Hele øya ble kjøpt av staten i 1831 for at fyrbetjeningen skulle kunne "nyde hvad stedet kan udbringe" og i 1832 sto fyret ferdig. Det besto av et 23 meter høyt teglsteinstårn, med "et Lentilleapparat, efter et nytt fransk System": Det var et 2.ordens linseapparat "fast med 3 omgående Lentiller der giver et forsterket Skin hvert 4de minut".Apparatet ble bestilt fra Frankrike og en ingeniør fra det franske fyrvesenet kom opp for å montere og gi sine instrukser om driften. Oksøy fyr ble derved det første fyret i Norge med linseapparat, og Norge ble det tredje landet i verden (etter Frankrike og Nederland) som tok systemet i bruk. I tillegg til tårn og lykt, besto fyrstasjonen av et laftet våningshus, med 3 rom og et loftsværelse, et lite uthus og en primitiv landing. Til å vokte det nymotens linseapparatet ble det ansett som betingelse at man fikk tak i "en mann af bedre Opdragelse". Til gjengjeld ble det vedtatt å benytte tittelen "fyrforvalter" i stedet for "fyrbetjent" som var det vanlige. Lønnen ble fastsatt til 584 spesidaler, hvorav to pålitelige "fyrkarler" også skulle underholdes. Dessuten fikk fyrforvalteren også ansvar for å føre oppsyn med Odderøy Fyr. I 1835 ble fyrvokteren pålagt å ansette en fast assistent som skulle ha 90 spd. i lønn, samt fri kost og losji. Til gjengjeld ble han fritatt for å holde mer enn en fyrkarl. Først i 1861 ble det oppført egen bolig med et lite uthus for assistenten. I 1834 ble hele øya. med tilliggende skjær og holmer fredlyst, og i 1838 fikk forvalteren lån av det offentlige for å komme igang med oppdyrkingen av øya. Også på Oksøy ble det i 1839 hugget inn et merke i fjellet for middel vannstand. Dette finnes "i en stor Sten beliggende mellom de vest-sørvestre Holme og Skjær der danne havnen med Tabaksvigen". Lenke til Cornelius Berghs personaliaside på dette nettstedet. |
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.