Notater: Familien Skarsjøs Slektshistorie

Notater

Treff 151 til 200 av 1,257

#	Notater	Linket til
151	Bjørkvik er svært utydelig om Jon Kristoffersens alder. Førselsåret oppgis å være 1665. Samtidig sies han å være 70 år da han dør i 1729. Ett avsnitt tidligere angis hans fødselsår ca 1650. Jeg har valgt å bruke fødselsåret som følger av alder ved dødsfall, altså 1659.	Kristoffersen, Jon (I5799)
152	Bjørnbekkmoen	Andersøn, Zacharias (I4768)
153	Ble 11 jun 1586 kallet til residerende kapellan i Norddalen av Sognepresten i Ørskog.	Erikssøn, Iver (I912)
154	Ble dimmittert fra Stords Seminarium med 1ste karakter, var deretter huslærer, blant annet på Oksøy fyr og senere lærer på Horten. Ble i April 1859 ansatt ved Tanks skole i Bergen. Virket her som lærer ved forskolen i 50 år. Han fratrådte sin stilling våren 1909 som forskolens siste lærer. Skoleåret 1908-09 var det siste året med forskole på Tanks. (Forskole: De første fem klassetrinn. 6 - 11 år gamle elever.) A.E.B. kan ses på fotografi av Tank skoles lærerpersonale året 1898, sittende i fremste rekke, nummer 1 fra venstre.	Bugge, Anton Eigil (I24)
155	Ble først Sokneprest til Vaaler i Kristiania stift. 10 januar 1718 sokneprest til Nærø og samme år provst i Namdalen. 14 juli 1727 Consistorialråd. 4 mars 1735 Sokneprest til Aas ved Kristiania, men døde på veien dertil.	Randulf, Johan (I416)
156	Ble i 1732 skipsprest på 'Kronprinsen'. Han var deretter sogneprest i Finnaas hvor han forble til 1744 da han ble ansatt i stilling som sogneprest i Viborg. Han tiltrådte ikke det embedet da han ved makeskifte 24 jul 1744 ble sogneprest i Voss. Selv om han var tidligere skipsprest var han i Finnaas trolig redd for sjøen. Han lot anlegge en Ridevei til Bremnes kirke. I Voss lå han i uenighet med Almuen om kallets inntekter. Lampe skriver at han fra biskopen Pontoppidan mottok strenge skrivelser da han hadde nektet medlemmer av menigheten å gå til nattverd når de sto til rest med avgiftene sine.	Haar, Johan Christopher (I859)
157	Ble konfirmert i 1790. Var så i tjeneste i Holsdalen. Han var først inderst og fisker på Hol, senere leilending.	Jørgensen, Johannes (I1090)
158	Ble oppdratt av farbroren Ludvig Ludvigsen Munthe i Lund. Ble straks etter farens død satt i skole samme sted. Deponerte herfra i 1613. Etter tre ¯r ved akademiet tok han 11 mai 1616 Baccalaurus Philosophiæ. Ble deretter antatt som øverste kollega i Lund. Han frasa seg imidlertid denne stilling allerede etter et par m¯neder. Ved juletider 1616 reiste han utenlands som huslærer til Otto Lindenovs to sønner. Ble ved hjemkomsten 10 mai 1619 Magister, men drog igjen utenlands med Otto Lindenovs sønner. Da ha s¯kom hjem igjen i slutten av 1624, ble han sogneprest i Nordre Borreby i Sk¯ne. 5 juni 1634 kongelig hoffpredikant og 25 okt 1636 Biskop i Bergen. Fikk ved ansettelsen g¯rden Natland som avlsg¯rd for seg og sin hustrus levetid.	Munthe, Ludvig Hanssøn (I928)
159	Ble sogneprest i Lindås i 1754. Sogneprest i Vikør i 1759, men fikk samme år tillatelse til å forbli i Lindås da Almuen hadde inngitt søknad om få beholde ham og var villige til ¯betale en del av den pensjon han måtte svare til en tidligere sogneprest Torjus Grøgaard. Han bygget i 1760 Lindås prestebolig for egne midler, men den ble ødelagt av brann i 1778. Han eiet også en betydelig gård Mjellingen i Lygre Sogn hvor han bodde etter brannen på prestegården.	Daae, Ludvig (I850)
160	Ble sorenskriver i Sunnfjord etter Hans Schwartzkopf, men avstod embedet i 1745 på grunn av sykdom til Jacob Ravn, som fikk bestalling 9 sep 1745. Widerø og hustruen flyttet deretter til Bergen, hvor de senere døde. Widerø bodde under sin embedstid i Førde. I tillegg til de barna som er anført her finnes også en studiosus Jens Widerø, begravet i Bergen Korskirke 2 apr 1774, 36 år gammel. Det er trolig at denne også er sønn av O. Widerø, men der finnes ingen dokumenter som forteller om det.	Widerø, Ouden (I751)
161	Ble student fra Stavanger 6 jun 1639. Var ikke som stamtavlen hevder sogneprest til Valle i Setesdalen, men derimot gårdbruker i Gloppen, eier og beboer av gården Everbø som han fikk med sin hustru. Han kalles i kildene 'Kandidatus' og har kanskje studert teologi. Det er imidlertid lite sannsynlig at han har tatt embedseksamen. Han tok til seg som fosterdatter brordatteren Anna Nielsdatter Bugge. Denne arvet g¯rden Everbø etter ham.	Bugge, Elias (I380)
162	Ble student i 1786 og kandidat i 1791. Ble 17 jun 1796 sogneprest i Vardø. Sogneprest til Kjøllefjord i 1801. I 1808 ble han provst i Øst-Finnmark prosti. I 1812 forlot han med regjeringens tillatelse kallet etter et 'røverisk'overfall av russerne eller engelskmennene. I dette ble nesten alle hans eiendeler plyndret eller ødelagt. Sagnet forteller at hans yngste datter hadde gjemt seg i klokkekassen, men at hun ble s¯forskremt at hun senere ikke var seg selv. Ble avskjediget i N¯de og med pensjon samme ¯r. Daae flyttet deretter selv til Bergen, men konen og barna bodde hos skyldfolk p¯landet. Ble sogneprest i Hafslo 30 des 1814. Ove Daae var p¯mange m¯ter en fremmed i Hafslo. Han var ikke evneløs, men virket p¯mange m¯ter uinterressert i kallet. Det ble ofte fremført klager p¯ham til biskopen, for at han viste liten arbeidsinnsats. Biskopen var dessuten ikke fornøyd med skolestellet. Til slutt m¯tte Daae ta kapellan enda kallet var heller lite. Som taler var ikke Daae av de verste. Spesielt ved s¯kalte 'anledninger' var han tydeligvis noe for seg selv. Til et brudepar sa han: 'ækteskabet, mine venner, er ikke som et annet skab. Det er et skab med søde mandler og bitre urter.' I en annen brudetale sa han: 'N¯r du gifter dig skal du ikke gjøre som N.N. (her nevnte han en kjent mann i bygden) der elsker den ene og ækter den annen.' Han ga ofte brudgommen denne formaningen i talen sin: 'Du skal ikke vere nogen buse i dine huse, men jeg siger dig, du skal være snild og blid.' For ¯slippe dette med 'busen' skal det ha vært de som ga en daler ekstra til presten for at han ikke skulle ta det med i talen. Daae holdt mye p¯det gamle - ogs¯i matveien. Det blir fortalt at engang han hadde vært i fadderskap i Amla og kom hjem igjen, ble han spurt hvorledes han hadde likt seg i laget. Daae var vant med ¯ f¯en suppe til maten, men i det fine barnsølet kom de etter maten med noe nytt som han ikke var vant med og som de kalte 'desert'. Derfor sa Daae: 'Det var et ringe lag, der var lite skjeiamat, men for mig megen bekostning.'	Daae, Ove Christian Leyrdal (I852)
163	Ble tidlig enke. Ved folketellingen i 1865 er hun alene med barna som hjelper henne på gården. I 1875 har sønnene overtatt gården og hun er husbestyrerinne hos Ole Berg Olsen på matr.nr. 21. I 1900 har Hågen overtatt gården og hun er føderådskone hos ham.	Jørgensdatter, Kristianna Marie Sparboe (I63)
164	Bodde en del år i Oslo før hun flyttet til England. Dro senere til Seattle og giftet seg.	Skarsjø, Ruth (I89)
165	Bodde i 1728 på gården Mullerud som hans barn hadde fått etter farfaren.	Hauger, Ommund Holmssøn (I1316)
166	Bodde i Stavanger. Konen, Martha Isaksdatter innberetter i 1743 at hennes mann er i kongens tjeneste og at hun er alene hjemme. Hun var i "skidt tilstand" og hadde ingen inntekt.	Bugge, Hans (I3788)
167	Bodde på Harvollen på Sørstrand under Offersøy. Omkom under sildefiske 5 jan 1889. Arnt Johannessen og halvbroren Karl Knudsen var også med. Karl Knudsen ble reddet som eneste overlevende. Karl K omkom forøvrig ved et annet forlis under fiske i 1904.	Amundsen, Johan (I151)
168	Bodde på Skotnes like ved siden av foreldrenes gård inntil 1915. Familien flyttet da til Skarsjøen hvor de ankom 15 mai 1915. Dagen etter meldte Hallfrid sin ankomst. Da han kjøpte Skarsjøen var han kausjonist for en i familien og han torde derfor ikke stå som eier av gården selv, i tilfelle han måtte innfri kausjonistløftet. Gåden ble derfor satt i sønnen Arthurs navn. Adolf tjente til livets opphold på en rekke forskjellige måter. Om sommeren og høsten drev han som snekker med husbygging. Om vinteren sløyet han fisk på brygga i Gravdal. Turen til og fra Skarsjøen er på drøye 7 km men han gikk denne veien til fots hver dag.	Hågensen, Adolf Lind (I66)
169	Bodde siden hos sine barn; hans datter og hennes sønn. De var begge så gamle og skrøpelige at de måtte bruke krykker.	Rasmusdatter, Gunhild (I1331)
170	Bodø kirkegård 48-2-42	Skauge, Karl Martin Christensen (I513)
171	Bodø kirkegård, 149-D-25	Skauge, Karl Andreas (I3792)
172	Bodø kirkegård, 48-2-40	Bugge, Anna Katrine (I512)
173	Bolle	Olsen, Johannes (I4912)
174	Bonde på Fyn	Jørgensen, Thomas (I5328)
175	Bopel 4-53	Bugge, Hans (I814)
176	Borge og Buksnes.	Bugge, Ove Christian Daae (I523)
177	Borgmester i København, Assessor i Høyesterett og Kannik i Roskilde.	Pedersen, Peder (I405)
178	Bortsatt for vergerådets regning. Antatt oppholdssted: Lille Lindås. Merknader overstreket.	Vatne, Bjarne Parelius (I3435)
179	Bosatt på Harteigen i Hol	Familie: Albert Blix / Jonette Martnes (F903)
180	Bosatt ugift i Tromsø, hvor hun oppholdt seg hos søsteren Dorthe Cathrine og svogeren, sogneprest Junghans.	Bugge, Inger Margrethe Samuelsdatter (I799)
181	Bosted: Tanks Minde, Kalfaret	Martens, Daniel Georg (I5201)
182	Boulevard	Knudsen, Harald (I686)
183	Brigadelege Daniel Martens (1817-1898) fra Bergen deltok i den dansk-tyske krig i 1864. Det sies at han alt som ung lege viste stor interesse for psykiske lidelser og deres pleie, og han utførte bl.a. forsøk med hypnose. Daniel Martens kjøpte en eiendom i Fløenområdet ved Store Lungegårdsvann, like nedenfor dagens Haukeland Universitetssykehus, og ved Kongelig resolusjon av 1865 fikk han rett til å drive et privat sinnsykehospital, kalt Møllendal asyl. Hans sønn Einar Martens (1858-1932), som har gitt navn til forskningsgruppen, ble også lege. Han førte Møllendal asyl videre og utvidet aktiviteten.	Martens, Daniel Georg (I5201)
184	Bruk III (landskyld 4 pund fra 1647)	Pedersen, Ole (I4645)
185	Bruker av Berge inntil 1622. Lagrettesmann 1616-1620. Han betalte 3. årstake 1603 og må således ha overtatt gårdsbruket minst 3 år tidligere.	Berge, Karl (I5836)
186	Bruker samme gårdshalvpart som faren. Nevnes ofte i kirkebøkene for Borge og Buksnes som fadder og forlover. Nevnes siste gang i 1756 som fadder i Borge kirke. Han hadde 4 sønner med Rebekka.	Pedersen, Edis (I1065)
187	Brukte halvdelen av gården Reppe. Gift med enken etter fisker og gårdbruker på Reppe, Amund Pedersen. Hennes navn nevnes ikke under skiftet etter hennes første mann, men omtales som Amund Pedersens qvinde og enke. Jens Pedersen hadde to sønner og en stesønn.	Pedersen, Jens (I1064)
188	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I3811)
189	Busteråen	Andersdatter, Guru (I4773)
190	Bygging og vedlikehold av telegraf- og telefonlinjer.	Hansen, Kristian (I80)
191	Bygselbonde på bruk nr. 3, Håjen, av gården Grønnfjell i Rana. Bygselbrev 15 mar 1839. I 1868 drev han trolig skogbruk uten gårdeieren Jacob Coldevins vitende og tillatelse.	Nilsen, Lars Christian (I932)
192	Bygslet Nedre Vold fra 1795, men døde etter bare noen få år. I året 1800, etter tre års bygsel, lå Nils sin part i gården øde. Enken bor da på gården men driver den ikke og senere overtar en Peder Pedersen den etter henne.	Svendsen, Niels (I935)
193	Carl Steen var teknisk begavet og bygget som ung mann sin egen radiostasjon. Han ble telegrafbestyrer i Farsund kun 23 år gammel. Han tok eksamen fra Musikkonservatoriet i Oslo. Der traff han Astrid og akkompagnerte henne på fiolin og cello. Steen og Astrid likte å spille sammen. De spilte nesten hver kveld og startet et kammerorkester i Farsund. Før deportasjonen til Tyskland, mens han enda satt på Grini, fikk han lov å sende sensurerte brev til familien. I et brev til hustruen Astrid skriver han at hun må fortsette å spille piano og at det var som om han kunne høre henne spille. Etter krigens slutt gikk tiden uten at familien hørte noe som helst om Steens skjebne. Om lag fem måneder etter krigens slutt fikk familien beskjed om at Steens navn var funnet på en liste over døde.	Carlsen, Carl Steen (I276)
194	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I2765)
195	Christine var pleiedatter hos sin onkel, skipsfører Christian Holmsen på Løken i Kråkstad.	Kiønig, Christine Holmsen (I1981)
196	Corneius omkom da skipet der han tjenestegorde, SS Motano, ble senket i et torpedoangrep 31 jul 1917. SS Motano var et sivilt fartøy, men med militær kanonbetjening om bord. 16 sivile mannskaper og 8 militære kanonmannskaper omkom i torpedoangrepet som i gølge rapporter senket fartøyet i løpet av 60 sekunder. 17 sivile og 5 militøre mannskaper ble reddet.	Torjussen, Cornelius Oliver (I4099)
197	Cornelius hadde en økonomisk nedtur etter 1922. Finn ut hvor alvorlig denne nedturen ble. Hvordan påvirket det familien?	Bugge, Cornelius Bergh (I26)
198	Cornelius hadde jo en slags navigasjonsutdannelse, og etter hjemkomsten ble han innrullert som månedsløytnant i Marinen. I den operative sesongen fra mars til november i 1813 hadde han kommando på kanonjollen Teje i Jomfrulanddivisjonen. Det kan se ut som om dette var en relativt rolig sesong for hele skjærgårdsflåten. Den årlige sjøsettingen av skjærgårdsflåten begynte 22. februar og varte til 30. mars. Jomfrulanddivisjonen ble utpostert med 3 sjalupper ved Jomfruland, 2 joller i Langesund og 2 i Portør. Divisjonen avgikk 11 august til Hvaler, men etterlot en kanonjolle. Divisjonens fartøyer ankom i midten av november til sine respektive opplagssteder og ble etter hvert landsatt. Det ble ikke rapportert større trefninger. Grunnen til denne fredelige tilværelsen sommeren 1813 er sannsynligvis å finne sesongen før, i 1812. Engelskmennene patruljerte kysten først og fremst for å hindre de dansk/norske krigsskipene å forsyne seg av engelsk handelstrafikk i Skagerrak og Kattegat. I slaget på Lyngør havn ødela og senket de det siste av de større danske marinefartøyene, fregatten Najaden. Det England startet ved flåteranet i 1807 var fullbyrdet. Kanonbåtene gjorde en meget viktig innsats i dette sjøslaget men Jomfrulandsdivisjonen hadde ingen reell rolle. Varslingen til Jomfruland ble sterkt forsinket på grunn av tåke (de brukte optisk telegraf for kommunikasjon). Divisjonen var på vei, men nådde ikke frem før den påfølgende kvelden.	Bergh, Cornelius Jeremiassen (I475)
199	Da ektemannen Jørgen døde i 1871, 32 år gammel, satt Christina igjen med to små barn. Aksel var bare 5 år og Georgina var aldeles nyfødt. Hun var i en fremmed by, uten mulighet til å skaffe seg et levebrød. Ved folketellingen i 1875 er hun beskrevet som "Almisselem", altså at hun mottok understøttelse fra fattigvesenet. I brevet fra søsteren Maria får vi også et innblikk i hvor desperat Christina er. Hun har tydeligvis skrevet til søsteren og spurt om et arvelodd - trolig etter foreldrene. Vi vet ikke hvordan det gikk med den saken, men Maria ber henne vente fordi hennes ektemann er bortreist.	Persdotter, Christina (I1633)
200	Da faren døde i 1803 ble gården (Urnes) delt mellom de to sønnene han etterlot seg og Jens Samuel overtok Nedre Urnes. Han sies i Bygdebok for Hafslo å ha vært en mann med mye å stå i med. Han holdt et meget gjestfritt hus for embedsfolkene i det meste av Sogn og var på mange måter en hjelpsom mann. Men det gikk tilslutt ut over hans formue, slik at han mot slutten satt tungt i det. Han var en mann som hadde lest ikke så rent lite og var særlig interressert i historie, trolig lokalhistorie. Han var glad i å synge og fortalte godt fra gammel tid. Lensmann Bugge var en uvanlig interressert og dyktig hagebruksmann. Han laget en frukthave som i lange tider var den største i Indre Sogn og nesten den eneste i bygden. Det var hans kjæreste arbeid å stelle i hagen sin og da var han alltid i godlag. Han var også glad i å fiske, og tiden falt ikke lang for dem som fikk være med ham. Da sang han og fortalte både fra nytt og gammelt. Han hadde gården til 1848 da han overlot driften til sønnen Samuel Mandrup.	Bugge, Jens Samuel (I22)

Notater

Linket til

151

Bjørkvik er svært utydelig om Jon Kristoffersens alder. Førselsåret oppgis å være 1665. Samtidig sies han å være 70 år da han dør i 1729. Ett avsnitt tidligere angis hans fødselsår ca 1650. Jeg har valgt å bruke fødselsåret som følger av alder ved dødsfall, altså 1659.

Kristoffersen, Jon (I5799)

152

Bjørnbekkmoen

Andersøn, Zacharias (I4768)

153

Ble 11 jun 1586 kallet til residerende kapellan i Norddalen av Sognepresten i Ørskog.

Erikssøn, Iver (I912)

154

Ble dimmittert fra Stords Seminarium med 1ste karakter, var deretter huslærer, blant annet på Oksøy fyr og senere lærer på Horten. Ble i April 1859 ansatt ved Tanks skole i Bergen. Virket her som lærer ved forskolen i 50 år. Han fratrådte sin stilling våren 1909 som forskolens siste lærer. Skoleåret 1908-09 var det siste året med forskole på Tanks. (Forskole: De første fem klassetrinn. 6 - 11 år gamle elever.) A.E.B. kan ses på fotografi av Tank skoles lærerpersonale året 1898, sittende i fremste rekke, nummer 1 fra venstre.

Bugge, Anton Eigil (I24)

155

Ble først Sokneprest til Vaaler i Kristiania stift. 10 januar 1718 sokneprest til Nærø og samme år provst i Namdalen. 14 juli 1727 Consistorialråd. 4 mars 1735 Sokneprest til Aas ved Kristiania, men døde på veien dertil.

Randulf, Johan (I416)

156

Ble i 1732 skipsprest på 'Kronprinsen'. Han var deretter sogneprest i Finnaas hvor han forble til 1744 da han ble ansatt i stilling som sogneprest i Viborg. Han tiltrådte ikke det embedet da han ved makeskifte 24 jul 1744 ble sogneprest i Voss. Selv om han var tidligere skipsprest var han i Finnaas trolig redd for sjøen. Han lot anlegge en Ridevei til Bremnes kirke. I Voss lå han i uenighet med Almuen om kallets inntekter. Lampe skriver at han fra biskopen Pontoppidan mottok strenge skrivelser da han hadde nektet medlemmer av menigheten å gå til nattverd når de sto til rest med avgiftene sine.

Haar, Johan Christopher (I859)

157

Ble konfirmert i 1790. Var så i tjeneste i Holsdalen. Han var først inderst og fisker på Hol, senere leilending.

Jørgensen, Johannes (I1090)

158

Ble oppdratt av farbroren Ludvig Ludvigsen Munthe i Lund. Ble straks etter farens død satt i skole samme sted. Deponerte herfra i 1613. Etter tre ¯r ved akademiet tok han 11 mai 1616 Baccalaurus Philosophiæ. Ble deretter antatt som øverste kollega i Lund. Han frasa seg imidlertid denne stilling allerede etter et par m¯neder. Ved juletider 1616 reiste han utenlands som huslærer til Otto Lindenovs to sønner. Ble ved hjemkomsten 10 mai 1619 Magister, men drog igjen utenlands med Otto Lindenovs sønner. Da ha s¯kom hjem igjen i slutten av 1624, ble han sogneprest i Nordre Borreby i Sk¯ne. 5 juni 1634 kongelig hoffpredikant og 25 okt 1636 Biskop i Bergen. Fikk ved ansettelsen g¯rden Natland som avlsg¯rd for seg og sin hustrus levetid.

Munthe, Ludvig Hanssøn (I928)

159

Ble sogneprest i Lindås i 1754. Sogneprest i Vikør i 1759, men fikk samme år tillatelse til å forbli i Lindås da Almuen hadde inngitt søknad om få beholde ham og var villige til ¯betale en del av den pensjon han måtte svare til en tidligere sogneprest Torjus Grøgaard. Han bygget i 1760 Lindås prestebolig for egne midler, men den ble ødelagt av brann i 1778. Han eiet også en betydelig gård Mjellingen i Lygre Sogn hvor han bodde etter brannen på prestegården.

Daae, Ludvig (I850)

160

Ble sorenskriver i Sunnfjord etter Hans Schwartzkopf, men avstod embedet i 1745 på grunn av sykdom til Jacob Ravn, som fikk bestalling 9 sep 1745. Widerø og hustruen flyttet deretter til Bergen, hvor de senere døde. Widerø bodde under sin embedstid i Førde. I tillegg til de barna som er anført her finnes også en studiosus Jens Widerø, begravet i Bergen Korskirke 2 apr 1774, 36 år gammel. Det er trolig at denne også er sønn av O. Widerø, men der finnes ingen dokumenter som forteller om det.

Widerø, Ouden (I751)

161

Ble student fra Stavanger 6 jun 1639. Var ikke som stamtavlen hevder sogneprest til Valle i Setesdalen, men derimot gårdbruker i Gloppen, eier og beboer av gården Everbø som han fikk med sin hustru. Han kalles i kildene 'Kandidatus' og har kanskje studert teologi. Det er imidlertid lite sannsynlig at han har tatt embedseksamen. Han tok til seg som fosterdatter brordatteren Anna Nielsdatter Bugge. Denne arvet g¯rden Everbø etter ham.

Bugge, Elias (I380)

162

Ble student i 1786 og kandidat i 1791. Ble 17 jun 1796 sogneprest i Vardø. Sogneprest til Kjøllefjord i 1801. I 1808 ble han provst i Øst-Finnmark prosti. I 1812 forlot han med regjeringens tillatelse kallet etter et 'røverisk'overfall av russerne eller engelskmennene. I dette ble nesten alle hans eiendeler plyndret eller ødelagt. Sagnet forteller at hans yngste datter hadde gjemt seg i klokkekassen, men at hun ble s¯forskremt at hun senere ikke var seg selv. Ble avskjediget i N¯de og med pensjon samme ¯r. Daae flyttet deretter selv til Bergen, men konen og barna bodde hos skyldfolk p¯landet. Ble sogneprest i Hafslo 30 des 1814. Ove Daae var p¯mange m¯ter en fremmed i Hafslo. Han var ikke evneløs, men virket p¯mange m¯ter uinterressert i kallet. Det ble ofte fremført klager p¯ham til biskopen, for at han viste liten arbeidsinnsats. Biskopen var dessuten ikke fornøyd med skolestellet. Til slutt m¯tte Daae ta kapellan enda kallet var heller lite. Som taler var ikke Daae av de verste. Spesielt ved s¯kalte 'anledninger' var han tydeligvis noe for seg selv. Til et brudepar sa han: 'ækteskabet, mine venner, er ikke som et annet skab. Det er et skab med søde mandler og bitre urter.' I en annen brudetale sa han: 'N¯r du gifter dig skal du ikke gjøre som N.N. (her nevnte han en kjent mann i bygden) der elsker den ene og ækter den annen.' Han ga ofte brudgommen denne formaningen i talen sin: 'Du skal ikke vere nogen buse i dine huse, men jeg siger dig, du skal være snild og blid.' For ¯slippe dette med 'busen' skal det ha vært de som ga en daler ekstra til presten for at han ikke skulle ta det med i talen. Daae holdt mye p¯det gamle - ogs¯i matveien. Det blir fortalt at engang han hadde vært i fadderskap i Amla og kom hjem igjen, ble han spurt hvorledes han hadde likt seg i laget. Daae var vant med ¯ f¯en suppe til maten, men i det fine barnsølet kom de etter maten med noe nytt som han ikke var vant med og som de kalte 'desert'. Derfor sa Daae: 'Det var et ringe lag, der var lite skjeiamat, men for mig megen bekostning.'

Daae, Ove Christian Leyrdal (I852)

163

Ble tidlig enke. Ved folketellingen i 1865 er hun alene med barna som hjelper henne på gården. I 1875 har sønnene overtatt gården og hun er husbestyrerinne hos Ole Berg Olsen på matr.nr. 21. I 1900 har Hågen overtatt gården og hun er føderådskone hos ham.

Jørgensdatter, Kristianna Marie Sparboe (I63)

164

Bodde en del år i Oslo før hun flyttet til England. Dro senere til Seattle og giftet seg.

Skarsjø, Ruth (I89)

165

Bodde i 1728 på gården Mullerud som hans barn hadde fått etter farfaren.

Hauger, Ommund Holmssøn (I1316)

166

Bodde i Stavanger. Konen, Martha Isaksdatter innberetter i 1743 at hennes mann er i kongens tjeneste og at hun er alene hjemme. Hun var i "skidt tilstand" og hadde ingen inntekt.

Bugge, Hans (I3788)

167

Bodde på Harvollen på Sørstrand under Offersøy. Omkom under sildefiske 5 jan 1889. Arnt Johannessen og halvbroren Karl Knudsen var også med. Karl Knudsen ble reddet som eneste overlevende. Karl K omkom forøvrig ved et annet forlis under fiske i 1904.

Amundsen, Johan (I151)

168

Bodde på Skotnes like ved siden av foreldrenes gård inntil 1915. Familien flyttet da til Skarsjøen hvor de ankom 15 mai 1915. Dagen etter meldte Hallfrid sin ankomst. Da han kjøpte Skarsjøen var han kausjonist for en i familien og han torde derfor ikke stå som eier av gården selv, i tilfelle han måtte innfri kausjonistløftet. Gåden ble derfor satt i sønnen Arthurs navn. Adolf tjente til livets opphold på en rekke forskjellige måter. Om sommeren og høsten drev han som snekker med husbygging. Om vinteren sløyet han fisk på brygga i Gravdal. Turen til og fra Skarsjøen er på drøye 7 km men han gikk denne veien til fots hver dag.

Hågensen, Adolf Lind (I66)

169

Bodde siden hos sine barn; hans datter og hennes sønn. De var begge så gamle og skrøpelige at de måtte bruke krykker.

Rasmusdatter, Gunhild (I1331)

170

Bodø kirkegård 48-2-42

Skauge, Karl Martin Christensen (I513)

171

Bodø kirkegård, 149-D-25

Skauge, Karl Andreas (I3792)

172

Bodø kirkegård, 48-2-40

Bugge, Anna Katrine (I512)

173

Bolle

Olsen, Johannes (I4912)

174

Bonde på Fyn

Jørgensen, Thomas (I5328)

175

Bopel 4-53

Bugge, Hans (I814)

176

Borge og Buksnes.

Bugge, Ove Christian Daae (I523)

177

Borgmester i København, Assessor i Høyesterett og Kannik i Roskilde.

Pedersen, Peder (I405)

178

Bortsatt for vergerådets regning. Antatt oppholdssted: Lille Lindås. Merknader overstreket.

Vatne, Bjarne Parelius (I3435)

179

Bosatt på Harteigen i Hol

Familie: Albert Blix / Jonette Martnes (F903)

180

Bosatt ugift i Tromsø, hvor hun oppholdt seg hos søsteren Dorthe Cathrine og svogeren, sogneprest Junghans.

Bugge, Inger Margrethe Samuelsdatter (I799)

181

Bosted: Tanks Minde, Kalfaret

Martens, Daniel Georg (I5201)

182

Boulevard

Knudsen, Harald (I686)

183

Brigadelege Daniel Martens (1817-1898) fra Bergen deltok i den dansk-tyske krig i 1864. Det sies at han alt som ung lege viste stor interesse for psykiske lidelser og deres pleie, og han utførte bl.a. forsøk med hypnose.

Daniel Martens kjøpte en eiendom i Fløenområdet ved Store Lungegårdsvann, like nedenfor dagens Haukeland Universitetssykehus, og ved Kongelig resolusjon av 1865 fikk han rett til å drive et privat sinnsykehospital, kalt Møllendal asyl. Hans sønn Einar Martens (1858-1932), som har gitt navn til forskningsgruppen, ble også lege. Han førte Møllendal asyl videre og utvidet aktiviteten.

Martens, Daniel Georg (I5201)

184

Bruk III (landskyld 4 pund fra 1647)

Pedersen, Ole (I4645)

185

Bruker av Berge inntil 1622. Lagrettesmann 1616-1620. Han betalte 3. årstake 1603 og må således ha overtatt gårdsbruket minst 3 år tidligere.

Berge, Karl (I5836)

186

Bruker samme gårdshalvpart som faren. Nevnes ofte i kirkebøkene for Borge og Buksnes som fadder og forlover. Nevnes siste gang i 1756 som fadder i Borge kirke. Han hadde 4 sønner med Rebekka.

Pedersen, Edis (I1065)

187

Brukte halvdelen av gården Reppe. Gift med enken etter fisker og gårdbruker på Reppe, Amund Pedersen. Hennes navn nevnes ikke under skiftet etter hennes første mann, men omtales som Amund Pedersens qvinde og enke. Jens Pedersen hadde to sønner og en stesønn.

Pedersen, Jens (I1064)

188

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I3811)

189

Busteråen

Andersdatter, Guru (I4773)

190

Bygging og vedlikehold av telegraf- og telefonlinjer.

Hansen, Kristian (I80)

191

Bygselbonde på bruk nr. 3, Håjen, av gården Grønnfjell i Rana. Bygselbrev 15 mar 1839. I 1868 drev han trolig skogbruk uten gårdeieren Jacob Coldevins vitende og tillatelse.

Nilsen, Lars Christian (I932)

192

Bygslet Nedre Vold fra 1795, men døde etter bare noen få år. I året 1800, etter tre års bygsel, lå Nils sin part i gården øde. Enken bor da på gården men driver den ikke og senere overtar en Peder Pedersen den etter henne.

Svendsen, Niels (I935)

193

Carl Steen var teknisk begavet og bygget som ung mann sin egen radiostasjon. Han ble telegrafbestyrer i Farsund kun 23 år gammel.

Han tok eksamen fra Musikkonservatoriet i Oslo. Der traff han Astrid og akkompagnerte henne på fiolin og cello. Steen og Astrid likte å spille sammen. De spilte nesten hver kveld og startet et kammerorkester i Farsund.

Før deportasjonen til Tyskland, mens han enda satt på Grini, fikk han lov å sende sensurerte brev til familien. I et brev til hustruen Astrid skriver han at hun må fortsette å spille piano og at det var som om han kunne høre henne spille.

Etter krigens slutt gikk tiden uten at familien hørte noe som helst om Steens skjebne. Om lag fem måneder etter krigens slutt fikk familien beskjed om at Steens navn var funnet på en liste over døde.

Carlsen, Carl Steen (I276)

194

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I2765)

195

Christine var pleiedatter hos sin onkel, skipsfører Christian Holmsen på Løken i Kråkstad.

Kiønig, Christine Holmsen (I1981)

196

Corneius omkom da skipet der han tjenestegorde, SS Motano, ble senket i et torpedoangrep 31 jul 1917. SS Motano var et sivilt fartøy, men med militær kanonbetjening om bord. 16 sivile mannskaper og 8 militære kanonmannskaper omkom i torpedoangrepet som i gølge rapporter senket fartøyet i løpet av 60 sekunder. 17 sivile og 5 militøre mannskaper ble reddet.

Torjussen, Cornelius Oliver (I4099)

197

Cornelius hadde en økonomisk nedtur etter 1922. Finn ut hvor alvorlig denne nedturen ble. Hvordan påvirket det familien?

Bugge, Cornelius Bergh (I26)

198

Cornelius hadde jo en slags navigasjonsutdannelse, og etter hjemkomsten ble han innrullert som månedsløytnant i Marinen. I den operative sesongen fra mars til november i 1813 hadde han kommando på kanonjollen Teje i Jomfrulanddivisjonen. Det kan se ut som om dette var en relativt rolig sesong for hele skjærgårdsflåten.

Den årlige sjøsettingen av skjærgårdsflåten begynte 22. februar og varte til 30. mars. Jomfrulanddivisjonen ble utpostert med 3 sjalupper ved Jomfruland, 2 joller i Langesund og 2 i Portør. Divisjonen avgikk 11 august til Hvaler, men etterlot en kanonjolle. Divisjonens fartøyer ankom i midten av november til sine respektive opplagssteder og ble etter hvert landsatt. Det ble ikke rapportert større trefninger.

Grunnen til denne fredelige tilværelsen sommeren 1813 er sannsynligvis å finne sesongen før, i 1812. Engelskmennene patruljerte kysten først og fremst for å hindre de dansk/norske krigsskipene å forsyne seg av engelsk handelstrafikk i Skagerrak og Kattegat. I slaget på Lyngør havn ødela og senket de det siste av de større danske marinefartøyene, fregatten Najaden. Det England startet ved flåteranet i 1807 var fullbyrdet.

Kanonbåtene gjorde en meget viktig innsats i dette sjøslaget men Jomfrulandsdivisjonen hadde ingen reell rolle. Varslingen til Jomfruland ble sterkt forsinket på grunn av tåke (de brukte optisk telegraf for kommunikasjon). Divisjonen var på vei, men nådde ikke frem før den påfølgende kvelden.

Bergh, Cornelius Jeremiassen (I475)

199

Da ektemannen Jørgen døde i 1871, 32 år gammel, satt Christina igjen med to små barn. Aksel var bare 5 år og Georgina var aldeles nyfødt. Hun var i en fremmed by, uten mulighet til å skaffe seg et levebrød. Ved folketellingen i 1875 er hun beskrevet som "Almisselem", altså at hun mottok understøttelse fra fattigvesenet. I brevet fra søsteren Maria får vi også et innblikk i hvor desperat Christina er. Hun har tydeligvis skrevet til søsteren og spurt om et arvelodd - trolig etter foreldrene. Vi vet ikke hvordan det gikk med den saken, men Maria ber henne vente fordi hennes ektemann er bortreist.

Persdotter, Christina (I1633)

200

Da faren døde i 1803 ble gården (Urnes) delt mellom de to sønnene han etterlot seg og Jens Samuel overtok Nedre Urnes.

Han sies i Bygdebok for Hafslo å ha vært en mann med mye å stå i med. Han holdt et meget gjestfritt hus for embedsfolkene i det meste av Sogn og var på mange måter en hjelpsom mann. Men det gikk tilslutt ut over hans formue, slik at han mot slutten satt tungt i det. Han var en mann som hadde lest ikke så rent lite og var særlig interressert i historie, trolig lokalhistorie. Han var glad i å synge og fortalte godt fra gammel tid. Lensmann Bugge var en uvanlig interressert og dyktig hagebruksmann. Han laget en frukthave som i lange tider var den største i Indre Sogn og nesten den eneste i bygden. Det var hans kjæreste arbeid å stelle i hagen sin og da var han alltid i godlag. Han var også glad i å fiske, og tiden falt ikke lang for dem som fikk være med ham. Da sang han og fortalte både fra nytt og gammelt. Han hadde gården til 1848 da han overlot driften til sønnen Samuel Mandrup.

Bugge, Jens Samuel (I22)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notater

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message