| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1599 | - 1599—1601: Pesten 1599-1601
I 1599 ble Bergen igjen ramma av pest. Det starta i august 1599, og endte i mai 1601, altså også denne gang gjennom to vintre. Antagelig har den brent seg ut høsten 1600, slik at et har vært langt færre sykdomstilfeller i 1601. Skolemester Mikael Hofnagel noterte at det døde over 3000 personer i Domkirkens og Korskirkens sogn, samt 164 tyskere. Dette er skrevet ned omkring tjue år etter epidemien. Antallet tyskere er svært lavt, noe som kan skyldes at bare dødfallene i 1599 er tatt med der. Denne epidemien ser i liten grad ut til å ha spredd seg i 1599, men året etter var det pest også rundt Bergen.
I 1600 ble Hardanger, Sunnhordland og Stavanger ramma av pest. Det er sannsynlig at denne hadde spredd seg fra Bergen, se ovenfor. Antall døde er uklart. Det hevdes i en opptegnelse i arkivet til Strandebarm sokn at 502 personer døde, men dette er høyere enn det totale befolkningstallet i området.
Også i Trondheim og nordover var det mange døde. Usikre tall for Trondheim er ca 800 døde.
|
| 2 | 1618 | - 1618—1619: Pesten 1618-1619
I 1618 ble Vestlandet ramma av pest. Den brøt ut i Bergen, og kom antagelig fra Nederland. Denne gang er sogneprest i Rødøy Maurits Madssøn Rasch og skolemester Mikael Hofnagel viktigste vitner. Hofnagel er nevnt tidligere, og er da ikke alltid helt til å stole på, men denne gang skriver han langt tettere på begivenhetene og var selv vitne til epidemien. Hofnagel forteller at det var 2650 døde i Domkirkens sogn, 1069 i Korskirkens og 278 blant tyskerne i Bergen.
Samme år som Vestlandet ble ramma brøt det også ut pest i Trondheim og Nordland. Dette er siste gang vi hører om pest i Nord-Norge. Det er uklart hvordan den spredde seg, og muligens er det snakk om to forskjellige sykdomsutbrudd med sammenfall i tid.
|
| 3 | 1629 | - 1629—1629: Pesten 1629
Pesten som brøt ut i Bergen i juni 1629 spredde seg ikke utenfor byen. Mikael Hofnagel opptrer igjen som kilde. Denne gang nevnes 2191 døde i Domkirkens sogn, 736 i Korskirkens og i det nye Nykirkens sogn 169, tilsammen 3096 av den norske befolkninga. I tillegg kommer 87 av den tyske befolkninga. Sannsynligvis er det isolasjonsbestemmelsene i forordninga fra 1625 som fører til at det ikke blir spredning utafor byen. I desember hadde pesten brent seg ut.
12. juli 1629 nevnes det første pestdødsfall under denne epidemien i Trondheim. Det er notert av magister Lambert Balkenburg, som også forteller at den varte til nyttårsdag 1630. I Vår Frues sogn døde 595 mennesker, og i Domkirkens sogn 383, tilsammen 978 døde. Folketallet er anslått til omkring 2500.
|
Webmaster Message
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
Hege og Peter Skarsjøs Slektssider
1597 - 1629 (32 år)
