| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1629 | - 1629—1629: Pesten 1629
Pesten som brøt ut i Bergen i juni 1629 spredde seg ikke utenfor byen. Mikael Hofnagel opptrer igjen som kilde. Denne gang nevnes 2191 døde i Domkirkens sogn, 736 i Korskirkens og i det nye Nykirkens sogn 169, tilsammen 3096 av den norske befolkninga. I tillegg kommer 87 av den tyske befolkninga. Sannsynligvis er det isolasjonsbestemmelsene i forordninga fra 1625 som fører til at det ikke blir spredning utafor byen. I desember hadde pesten brent seg ut.
12. juli 1629 nevnes det første pestdødsfall under denne epidemien i Trondheim. Det er notert av magister Lambert Balkenburg, som også forteller at den varte til nyttårsdag 1630. I Vår Frues sogn døde 595 mennesker, og i Domkirkens sogn 383, tilsammen 978 døde. Folketallet er anslått til omkring 2500.
|
| 2 | 1630 | - 1630—1630: Pesten i Christiania 1630
Det er uklart hvor denne pesten kom fra, men muligens kan den ha kommet fra England. Fattigvesenets protokoller fra denne perioden er bevart, og er en viktig kilde. Den særegne begravelsesordninga som ble innført av biskop Nils Glostrup viser at det må ha vært mange begravelser hver dag. I Hof kirke på Toten er det et bilde av sogneprest Thomas Laugessøn, som sies å være den siste av 1300 mennesker som døde i denne epidemien. Det bodde mellom 2000 og 3000 mennesker i byen da det gamle Oslo brant i 1624, og etter grunnleggelsen av den nye kan man anslå at det var omkring 3000 innbyggere i Christiania med forsteder.
|
| 3 | 1637 | - 1637—1638: Pesten i Bergen 1637-1638
Den siste epidemien som ramma Bergen kom i 1637. Det finnes svært lite kildemateriale. Mikael Hofnagel trår igjen til, men denne gang sier han bare at over 2500 mennesker døde. Han nevner også barnekopper; ettersom kopper normalt ble kalt «småkopper» dreier det seg antagelig om vannkopper. At vannkopper ble så dødelig skyldes antagelig at foreldre ikke klarte å stelle barna når de selv ble syke, slik at dødeligheten vokste enormt. Mange foreldre falt også fra, og selv om barn kan ha en utrolig sterk overlevelsesevne under normale omstendigheter, gjelder ikke det hvis barnet er sykt av vannkopper. Dødstallet er lavere, men ettersom det ikke var så lenge siden siste store epidemi i byen var antagelig andel døde av befolkningen like høy som tidligere.
|
| 4 | 1654 | - 1654—1654: Pesten i Christiania 1654
I 1654 ble det notert 1523 begravelser i byen, mens gjennomsnittet for de foregående seks årene var 127 i året. De første tilfellene vi kjenner er to jenter fra samme hus som døde ble gravlagt 30. juli. I september og oktober var pesten på sitt verste, og kort etter midten av november slutter den brått, i hvert fall så langt kildene kan illustrere. Muligens kan det blant fattige ha dødd folk av pest også etter dette. 656 personer er navngitt, mens de øvrige 867 bare er summarisk oppført i bøkene.
|
| 5 | 1918 | - 1 Mai 1918—31 Jul 1919: Spanskesyken i N.
Det er blitt estimert at 1,2 millioner nordmenn ble smittet. Av disse antas det at ca. 15 000 døde. Dødeligheten var høyest blant samer, trolig på grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier. Spanskesyken opptrådte i tre bølger; sommeren 1918, høsten 1918 og vinteren 1918/1919. (https://nb.wikipedia.org)
|
| 6 | 1940 | - 9 Apr 1940—8 Mai 1945: Tysk okkupasjon av Norge
Det okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.
Det er registrert over 10 000 norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust.[1] Vel 15 000 sovjetiske krigsfanger og over 2000 jugoslaviske døde i tysk fangenskap i Norge. 11 500 tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund og Steinkjer).
|
Webmaster Message
We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.
Hege og Peter Skarsjøs Slektssider
1636 - 1637 (1 år)
