Bendiks Karlsen

Notater:

Bendiks var pasient på Pleiestiftelsen for spedalske No.1 fra 12 april 1858 inntil han døde 30 september 1866. (Brukslenke til artikkel på Wikipedia)

Sykehuset hadde opprinnelig plass for 280 pasienter fordelt på 40 sjumannsrom. Sykehuset hadde to fløyer, en for menn og en for kvinner. På sykehuset var det arbeidsstuer, spiserom og et sentralt plassert kapell som er kronet et kvadratisk, diagonalstilt tårn. Sykehuset fikk mye oppmerksomhet og var et av de mest moderne i sin tid. Tegninger av bygningen ble også sendt verden rundt som eksempel på en moderne sykehusbygging. Benevnelsen Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 har sin bakgrunn i at man ønsket å etablere tre statlige pleiestiftelser for spedalske. Pleiestiftelsen for spedalske nr. 2 og 3 var tenkt lagt til Reknes pleiestiftelse ved Molde og Reitgjerdets pleiestiftelse ved Trondheim, begge etablert i 1861. Disse ble aldri gjennomført.

Bergen hadde med det gamle St. Jørgen hospital og Lungegaardshospitalet fra 1849, vært midtpunktet for det vitenskapelige arbeidet med leprasykdommen. Pleiestiftelsen var ledet av overlege Daniel Cornelius Danielssen som hadde vært tilsatt ved St. Jørgen i 1840 og dets leder fra 1843. Det var også stedet hvor Gerhard Armauer Hansen drev sin medisinske forskning. Den 28. februar 1873 skal han for første gang ha observert lepra-basillen. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. På tross av at Pleiestiftelsen har gjennomgått en rekke større og mindre endringer gjennom tidene, er Hansens laboratorium og kontor er bevart slik han forlot det. «Armauer Hansens minnerom» ligger i bygningens sydfløy.

Døpt:
Faddere: Siri Eltervaag, Anna (...) Lilledahle, Henrik Lunde, Rasmus Rosnes, Jacob Hoversteen

Død:
Han døde på Pleiestiftelsen No 1 for Spedalskhet.