C.B. Bugge - målsakens økonomisjef i vest

Tekst:
Peter Skarsjø

I begynnelsen av forrige århundre var Cornelius Bergh Bugge over alt og alle steder i den norske "målrørsla". Spesielt i det bergenske Vestmannalaget. Han var handelsmann og økonom av yrke, godt hjemmehørende i det bergenske borgerskap, men han var likevel målmann på sin hals.

I hans tid som leder i Vestmannalaget ekspanderte bevegelsen voldsomt. Blant annet tilskrives etableringen av avisen Gula Tidend og kafe og Bondeungdomslagets Kaffistova hans initiativ og økonomiske disposisjoner.

 

Øiebliksbilleder fra venstres landsmøte

 

Politikeren og embedsmannen

Politisk soknet han til partiet Venstre. Han var medlem av Bergen Kommunestyre 1920-1922, og ble ved opprettelsen av 4. borgermesterstilling i 1922 utnevnt til dette embete. Bergen kommunes embedsverk besto på den tiden av 5 toppledere.

  • Finansborgermesteren (sentrale organer, økonomistyring mv.)
  • 2. borgermester (tekniske saker)
  • 3. borgermester (skole, kultur og helsevesen)
  • 4. borgermester (bolig- og bygningssaker) og
  • rådmannen (fattig- og trygdevesen).

Han fratrådte allerede i april 1924. Etter sigende, i hvert fall i familien vår, skal dette ha vært for å fristille Bergen Kommune under omorganiseringen av det kommunale embedsverk. Det sammenfaller imidlertid ganske godt i tid med at hans stjerne som forretningsmann var i ferd med å slukne, og en kan spørre seg om kommunen så seg tjent med en toppleder som var, eller var i ferd med å gå, personlig konkurs.

 

Målmannen og forretningsmannen
Vestmannalaget

Hvordan kan det ha seg at en besteborger fra Bergen blir primus motor for målsaken på Vestlandet?

For det første: jeg er ikke så sikker på om C.B. virkelig var, eller følte seg som, en del av Bergens borgerskap. Han ble en stund en meget velstående mann, men han kom fra nokså enkle kår. Faren var lærer ved Tanks skole, og moren var datter av en fyrvokter med 25 barn. Faren var sogning og en av stifterne til Vestmannalaget.

Vi skal heller ikke glemme hvilken tid vi snakker om. Dette var nasjonalromantikkens høydepunkt. For mange var målsaken det samme som nasjonalsaken. Norge ville løsrives fra unionen med Sverige og mange mente det var viktig å ta avstand fra det danske skriftspråket vi hadde hatt siden dansketiden.

C.B.Bugge vokste altså opp i et miljø der målsak var en viktig forutsetning for selvstendighet og han ble tidlig en del av saken. Og en viktig del, skulle det vise seg. I 1908 ble han formann i Vestmannalaget.

Vestmannalagets forretningsdrift

I mars 1910 etablerte Bugge selskapet Norskt Herbyrge L/L i Bergen sammen med Vestmannalaget, Hordaland Ungdomslag og Vestlandske Mållag. Aksjekapitalen var på 10 000 kroner. I august 1910 dannet selskapet ”det første norske herbyrge i Bergen” i Strandgt. 53. Bugge var styreformann i Norskt Herbyrge, og han brukte dette selskapet som grunnlag for kjøp og salg av eiendommer, blant annet Rådstuplass 3 og Vestre Skostredet 3 og 5. Her ble Vestmannaheimen åpnet 17. mai 1914 med Wenche Sivle som styrer.

Da Gula Tidend skulle bli dagsavis i 1914, var det Norskt Herbyrge som hadde penger å skyte inn. Bugge var styreformann i Gula Tidend 1912-23.

I 1916 var det Norskt Herbyrge og Kaffistova til Bondeungdomslaget i Bergen som lånte 100 000 kroner og kjøpte tomtene der nybygget til Det Norske Teatret endeleg stod ferdig så sent som i 1985. De samme garanterte i 1918 200 000 kroner til utgivelse av Bibelen på nynorsk. Dette verket var ferdig i 1921.

"Den iderike og arbeidsglade C.B. Bugge" nevnes også i forbindelse med etableringen av nynorskbanken Landsbanken i 1914 (ikke å forveksle med den LO-eide Arbeidernes Landsbank i Oslo). Banken kom i vanskeligheter allerede i 1916, men disse ble overvunnet. I den økonomiske krisen i begynnelsen av 1920-årene fikke mange banker problemer, og mange gikk over ende. I 1923 ble 67 banker ble satt under offentlig administrasjon, herunder Landsbanken. I 1926 ble Vestlandsbanken dannet på ruinene av LB. Det i Bergen velkjente bankbygget til VB står på tomten som LB fikk kjøpe av Vestmannalaget i 1917, og tomten fulgte med da VB ble etablert.

Nedtur

På høyden av Bugges karriere som forretningsmann var det som om alt han rørte ble til gull. I 1922 var han styreformann i selskapene Gula Tidend, Norskt Herbyrge, Firda og Sygna Herbyrge og Hordaheimen. Og han ble satt pris på. I Gula Tidend 7 november 1922 kan vi lese at Studentmållaget i Oslo har utnevnt ham til æresmedlem, eller «heiderslagsmann» som det het. Han var i Oslo for å delta på Det norske Teaterets årsmøte da han ble hilset av Studentmållaget på denne måten.

Men Bugges suksess skulle ikke vare.

I 1922 ble ikke Bugge gjenvalgt som styremedlem og formann i Norskt Herbyrge. Året etter ble selskapet slått konkurs. Det var visst en komplisert konkurs; boet ble ikke avsluttet før i 1928, og i mellomtiden gikk også Bugge personlig konkurs. I 1925 sendte Bugge et langt brev til Skifteretten der han pekte på at det var verdier i de selskapene boet omfattet og det derfor ikke var grunnlag for konkurs i Norskt Herbyrge. Imidlertid mente styret i selskapet at det var meldt så mange store prioriterte krav i boet at konkurs var uunngåelig.

Som følge at konkursen i Norskt Herbyrge var det mange i «målrørsla» som tapte penger. Blant annet falt hele bibelgarantien over på Kaffistova til BUL. Dette gjorde ham etter hvert til en mislikt mann i deler av bevegelsen. Det står påfallende lite om ham i jubileumsboken som ble utgitt da laget feiret 110 år, ut over det som ble skrevet til 50-årsjubileet mens han ennå var formann. Han ble heller ikke gitt noen æresbevisninger etter at hans 14 år som formann var over.

C.B.Bugge privat

Store Markevei etter brannen i 1916. Foto: O.Svanøe.
url=http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bs-ok-04727-005
author=Avdeling for spesialsamlinger
publisher=University of Bergen Library

C.B. Bugges eldre bror Jens drev en kledehandel på Vågsalmenning. Da broren døde i 1903, overtok Cornelius brorens forretning. En forretning Cornelius hadde vært ansatt i som fullmektig. Samtidig påtok han seg forsørgeransvaret for brorens enke og 5 mindreårige barn.

I 1910 kjøpte Bugge seg inn i, og ble disponent for, Stigen Uldvarefabrik på Mysen. Han nevnes også som disponent for en ullvarefabrikk i Sunnfjord.

I disse årene hadde Bugge en særdeles romslig privatøkonomi. I skatteprotokollene for 1916 som viser inntekter for året 1915, er han oppført med inntekt kr 29.400,- og formue kr 11.000,-. Av dette betalte han til sammen kr 2760,- i byskatt og 1791,50 i statsskatt.

Bugge og hans familie ble hardt rammet av den store bybrannen i 1916. Familien Bugge bodde i Store Markevei 35. Jeg husker at min mormor Bjørg Bugge fortalte om denne natten da jeg var barn, uten at jeg egentlig skjønte stort av det hun fortalte. Jeg husker spesielt hennes fortelling om folk som i fortvilelse, og forgjeves, forsøkte å redde innbo og eiendeler. Hun beskrev hvordan de kastet porselensservise ut fra overetasjen før de hoppet etter selv, i et slags kaotisk Dantes inferno

Markeveien lå i det området som ble fullstendig utbrent og etter brannen finner vi familien på adressen Øvregaten 5, på andre siden av Vågen. Familien ble boende der i hvert fall frem til C.B. Bugges død i 1934.

En følge av sammenbruddet i Bugges forretninger for og med Norskt Herbyrgi og selskapene rundt dette, gikk Bugge personlig konkurs en gang mellom 1922-28. I de siste årene av sitt liv drev han en form for meglervirksomhet, uten at dette gjorde en vesentlig forskjell for privatøkonomien. Da han døde i 1934 var han fremdeles uten særlige midler og regnet seg som nærmest fattig.

Minneord

I Gula Tidends minneord over C.B. Bugge legger avisen vekt på Bugges unike blanding av idealisme og gjennomføringskraft. I store trekk var det 3 saker han brant for: norsk språk i styringsverket, norsk språk i skoleverket og norsk mål i kirken. Mye av dette var allerede samtaleemner da Bugge overtok som formann i Vestmannalaget, men spørsmålet om gjennomføring var fremdeles ubesvart. Men svarene kom etter hvert: dagsavis på nynorsk, gymnas med nynorsk opplæring, lærerhøyskole med nynorske opplæringsmål, nynorsk bibel, salmebok og alterbok samt nynorsk ordbok. I og med disse bøkene ble striden om hvorvidt nynorsk kunne brukes som landets styringsspråk avgjort en gang for alle.


Lenke til C.B.Bugges personaliaside på dette nettstedet.