7. februar 1940 ble lasteskipet D/S Hop av Bergen meldt savnet i Nordsjøen. Skipet var på vei fra Bergen til Middlesbrough i England. Det skulle gå mange år, faktisk hele 53 år før familiene fikk bekreftet at Hop faktisk hadde krigsforlist.

Men det hadde ikke trengt å ta så lang tid. Allerede dagen etter forliset finner man rester av D/S Hops livbåt ved et rev på Shetland. Navnet D/S Hop står skrevet på siden av livbåtvraket. Noen dager senere begynner man å finne døde ilanddrevne mennesker på Shetland.

D/S Hop

Hop ble levert fra verftet Boele's Scheepswerven, Nederland, i desember 1916. Skipet var aktivt under siste del av 1. verdenskrig. Reder var August Kjerland, Bergen, fra 1935.

Torpederingen og forliset

Siden alle ombord omkom, finnes det ikke noen øyenvitneskildringer fra handelsene om bord i Hop. Tyske arkiver viser at D/S Hop ble torpedert av U-37 (Sjef: Werner Hartmann) klokken 04.17 (tysk tid) 4 februar 1940, ikke langt unna Shetland. Werner Hartmann var en av de relativt få ubåtkapteinene som tjenestegjorde krigen til ende og han fortsatte i Bundesmarine etter krigen. Han gikk av med pensjon som Kapitän zur See (Kommandør).

Siden Hop var et relativt lite fartøy, er det naturlig å anta at senkningen har foregått raskt. Men likevel ikke raskere enn at nesten hele mannskapet kom seg i livbåten. Siden dette foregikk så tidlig i krigen, er det også mulig at mannskapet ble beordret i livbåtene av ubåten før senkningen.

Det finnes øyenvitneskildringer som tyder på at livbåten kom noenlunde helskinnet frem til Shetland, men forliste med minst 15 mann om bord på revet Rasmie ved øyen Unst.

Den 7. februar, kl 06:30 om morgenen, ser brødrene Henry og Johan Hunter, og deres nevø Jimmy Hunter, et lys nærme seg klippene ved Muness på øyen Unst. Karene antar at lyset skriver seg fra lanternen på en liten båt.

Det er fremdeles mørkt, og et forferdelig uvær. Det er umulig for mannskapet å se at de nærmer seg et rev. Selv om båten bare er noen hundre meter fra land, kan ikke karene foreta seg noe på grunn av stormen. De står maktesløse og ser at båren støter mot revet og forliser.

I dagene etter forliset av livbåten drev det i land vrakrester og døde sjøfolk på flere av øyene på Shetland. På sjøfolkenes livbelter står det "Hop Bergen". Kapteinen, Kristoffer Lutenthun, ble funnet omkommet på stranden ved Haroldswick på Unst den 9 februar. Det er derfor åpenbart at britiske myndigheter kjente til Hops skjebne allerede fra starten.

8 fra Hops mannskap er begravet på Baliasta kirkegård, Unst. 1 er begravet på Lunna, 3 i Easting, Unst og 3 på Fetlar, Unst. Det betyr at i alt 15 omkomne ble funnet på Shetland. Vi vet ikke hva som skjedde med de 2 siste. Omkom de i selve torpederingen? Var de i livbåten, men drev til havs i stedet for i land? Dette er spørsmål vi sannsynligvis aldri får svar på.

Årene etterpå

Hvis britiske myndigheter visste om Hops forlis, hvordan kan det da ha seg at skipet var listet som savnet i så mange år etter krigen?

I følge britiske arkiver ble det sendt melding om forliset til norske myndigheter . Det er likevel ikke mulig å finne spor av dette ved den norske ambassaden. Det antas at daken enten aldri har kommet frem til ambassaden, eller at saken ikke har blitt grepet fatt i der. Det er heller ikke spor av saken i ambassadens arkiv eller postjournal.

Sommeren 1949 var Einar Seim fra Kinn på reise til Shetland. I en reisebreskrivelse han fikk publisert i Firda Folkeblad etterpå. står et avsnitt med overskriften "Litt frå krigstida". Seim hadde hørt folk på en av øyene fortelle om en livbåt som hadde blitt knust mot et skjær. Det står blant annet:

"Den 10 februar 1940 rak det i land lika av 3 norske sjømenn (..). Dei vart gravlagde på Tresta, på nordsida av kyrkja. Andre lik rak samstundes i land nord på Unst. På vrakrestar som óg rak i land, stod det "Hop, Bergen". Folk trur difor at båten heitte "Hop" (..). Eg har avskrift av den melding distriktsskrivaren sende om liksynet på Fetlar, om nokon skulle ha interesse".

Enken etter kapteinen kontaktet først Seim, og deretter Bergen Politikammer og ba om hjelp til å finne flere opplysninger om funnene på Shetland. En tid senere fikk hun bekreftet at hannes mann, Kristoffer Lutenthum, var blant de som var funnet og at han var gravlagt på kirkegården i Baliasta.

Likevel ble det ikke sendt opplysninger om dette til de andre omkomnes etterlatte.

Kapteinens enke, Ragna Lutenthun, informerte to andre enker hun kjente. Asbjørn Lutenthun, kapteinens sønn, har fortsatt å lete etter en forklaring på dette. Han har vært i kontakt med Bergen Politikammer, Sjøfartsmuseet i Bergen, Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet. Ingen har dokumentasjon om forliset. Statsarkivet i Bergen har likevel funnet spor av saksdokumenter i arkivet til Bergen Politikammer. Av brevjournalen går det frem at saksmappen ble lagt i en arkivpakke merket "Ark. Pk. 713". Det er bare det at denne pakken aldri har kommet frem til Statsarkivet. Den er "vel difor truleg gått tapt", står det i et brev fra Statsarkivet i Bergen til Lutenthun i 1994"

Mannskapsliste - de omkomne

Maskinmester på Hop, Henry Alfred Olsen, var Heges oldefar. Heges farmor, Adelheid Ingebrigtsen, var blant dem som ikke visste. Som ikke fikk beskjed om farens skjebne før hun var en gammel dame. Jeg husker hun leste og tok vare på en avisartikkel fra 1993. Det var hennes første kunnskap om hva som hadde hendt med faren.

Åtte krigsgraver ved Baliasta kirke på øya Unst. Bildet er tatt 11 august 1994, dagen det ble avduket en minneplate festet på kirkeveggen. Det norske flagget dekker minneplaten før avdukingen.