Notater: Familien Skarsjøs Slektshistorie

Notater

Treff 801 til 850 av 1,257

#	Notater	Linket til
801	Hun er ikke nevnt i skiftet etter faren.	Hansdatter, Maren Christine (I1042)
802	Hun er ikke nevnt i skiftet etter faren.	Hansdatter, Kristine (I1048)
803	Hun kan ikke finnes blant døpte i Leikanger kirkebok, men må likevel antas ¯være datter av Samuel B. Ved dødsfallet er ikke anført Samuelsdatter.	Bugge, Margrete Samuelsdatter (I795)
804	Hun nevnes ikke av Lampe blandt Peder H.og Inger B.'s barn.	Hanning, Dorthe (I766)
805	Hun omtales som Tomine Jørgine Tobiasdatter i folketellingen 1900	Tønnessen, Tomine Jørgine (I2174)
806	Hun var ikke nevnt i skiftet etter faren, Hans Hemmingsen.	Hansdatter, Johanna Hjort (I1047)
807	Hun var kjent som en meget myndig dame. Ennå lever sagnet om henne i Eid hvor hennes stridbare ferd og havesyke var mange til forargelse. Hun skildres hos Bondesen som en 'Mandhaftig og trettekær Kvinde'. Hun var likevel klok og drivende dyktig både som prestekone og som enke. På grunn av sin korpulense ble Maren i bygda kalt 'Tjukke-Maren'. Etter mannens død brukte hun presteenkesetet Indre Skårhaug og prestebolsgodset i Osnes. Men hun drev handel og gjestgiveri på prestgården som hun fortsatte å bo på til tross for at sønnen Hans, som fikk kallet etter faren, gjorde alt for å få henne til å flytte ut. Det kom til en uhyggelig strid mellom de to, og sønnen måtte til slutt få hjelp av bispen. Likevel fortsatte ufreden til sønnens død i 1668.	Wittrup, Maren Christensdatter (I589)
808	Hun var under tiltale for uaktsom inngåelse av ekteskap skjønt forlovet med en annen mann.	Olsdatter, Gjertrud (I1079)
809	Husmann med jord. Murer.	Østensen, Johannes (I4067)
810	Husmann og fisker.	Hansen, Arnt Nicolai Sparboe (I118)
811	Husmann på Skonseng, Rana inntil han kjøpte gården Berg for 90 rd. (Skjøte 15 okt 1793). Nils ville drive bort bygselmannen på Berg, svigerfaren Lars Andersen. I slåttonna 1794 fikk han med seg Henrik Hansen Jamtlia, Jon Nilsen Loftfjellet, Israel Jonsen (Skonseng?) og Gabriel Nilsen Skugghei til Berg (den siste gikk hjem igjen), trengte seg inn i stuen til Lars og kastet ut sengeklær og andre saker. For denne 'voldsgiærning' måtte Nils Jonsen og de tre hjelperne hans sammen betale 60 rd. i bot, 16 rd i saksomkostninger samt en skadebot til Lars Andersen. Omtrent samtidig, 19 juni 1797, ble Nils dømt til en bot på 60 rd. for å ha tatt en stue fra Lars til å bo i, for å ha hogget i skogen, for å ha bygget hus på gården og for å ha slått endel av slåttlandet på gården. Da Nils Jonsen således ikke fikk vekk svigerfaren, solgte han gården til sønnen hans, svogeren Andreas Larsen med skjøte 10 okt 1799 for 150 rd. Han fikk likevel sitte på husmannsplassen sin til han døde. Han var tydeligvis litt av en hissigpropp. I tillegg til striden med svigerfaren leser vi om andre hendelser: - 7 mai 1792 ble Nils, som da bodde på Skonseng, innstevnet av Arnt Gabrielsen Røssvold fordi han ' i vrede sidste 17/12 haver nedbrudt hans udi dagligstuen stående spisebord samt brugt ærerørige ord'. - Han blir et halv år senere anklaget for å ha overfalt Amund Holgersen Hammarn med 'en jordskuf' da de kom i krangel om veksling av en bankoseddel på Lappetinget på Mo i august 1792.	Jonsen, Nils (I965)
812	Høykleppen	Iversøn, Erik (I4730)
813	I 1618 ble Jon Kristoffersen stevnet for retten for å "gjøre sin døl", dvs. få upartiske menn med seg til å avlegge ed på at han var uskyldig. Det var Marit Svendsdtr., enken etter broren Anders på nabobruket, som hadde reist sak mot ham, fordi han hadde slått henne, men Jon mente det var en grunnløs anklage. Trolig ble det en minnelig ordning	Kristofferson, Jon (I5808)
814	I 1665 ble Kristoffer Jonson stevnet for retten av fru Anna Mogensdatter "som eier og husbonde". Anklagen var "motvillighet", trolig mot å betale landskyld. Retten uttalte at dersom dette fortsatte, måtte han møte for domstolen.	Jonson, Kristoffer (I5802)
815	I 1667 kjøpte Sorenskriver Graae Berg gård. I matrikkelen 1667 heter det om hans gård Berg med Bergsdalen: «Haffuerfornøden brendeved, ingen anden herlighed til forbedring». Gårdens skyld er 2 ½ våg. Oppsitteren Christopher Graa eier, bygger og bruker hele gården. Han sår 3 tønner korn og holder en besetning på 10 kyr, 2 ungnaut, 6geiter, 6 sauer og 2 hester. Han begynte straks som jekteskipper, en tradisjon som hadde fulgt gården. Graa var mer forretningsmann enn sorenskriver. Han eide bl.a. også fiskeværet Brandsholmen, og her drev han forretning under vinterfisket, og hjemme på Berg resten av året. Men at han ofret seg i den grad for sitt jektebruk og sin handel, resulterte i at han ble satt under tiltale for slett embetsførsel. For å få beholde sorenskriverembetet, måtte han i 1667 oppgi sitt borgerskap i Bergen. Men jektebruket fortsatte han imidlertid med til sin død. Graa var en grunnrik mann. Han eide et jordegods på 43 våger, spredt over hele Lofoten, dessuten også jekt med fullt tilbehør, og 10 båter, som fembøringer, åttringer og mindre båter. I Bergen hadde han en bror som var kjøpmann. Han brukte gården Fygle som underbruk. I matrikkelen 1667 bruker sorenskriver Christopher Graa gården Fygle i Hol som underbruk , mens bispen i Trondhjem er eier : Utsæden er 3 ½ tønnebygg". Der holdes 10 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 hester på denne gård. «Har litt brenneved av bjørk, samt ligger noget ubeleilig og(har) ingen herlighet til forbedring». Gårdens skyld er som tidligere 2 våger. I 1677 har han husmannen Hans til hjelp med gårdsdriften på Fygle, og det kunne han velsaktens trenge. 1681 Hans husstand på Berg besto av lofotkaren Daniel Ludvigsen, drengen Peder Søfrensen, 4 fosterbarn, 4 arbeidsdrenger og 4 tjenestetøser. Han forteller selv at han hadde hester som ikke bruktes til annet enn til høykjøring omsomrene, da han ingen pløying hadde. 1690 Christopher dør 1691 Det ble holdt skifte etter Christopher Graae den 20. 2. 1691 Mellom hans kone Anne Lauritsdatter og dattersønnene 1. Hans Hansen Jentoft 14 år, 2. Iver Jentoft 4 år, datterdøtene 3. Kirsti Sophie Jentoft 4. Bergitte Margrete Jentoft 12 år 5. Anne Jentoft 6 år Svigersønnen Hans Jentoft var verge for døtrene,. Formue 6290-1-12. Gjeld 826- 4-13. Boets innhold: Gull, umerket sølv, penger, jekt. jord	Graae, Christopher Pedersen (I4423)
816	I 1735 overdrog svigerfaren, Holm Svendssøn, ham Børter som da sto i pant hos fru commerce-raad Vogtes for 1150 rdl og Holm Holmsen påtok seg å innløse pantet. Til nærmere vederlag fikk svigerfaren gården Melnes, Enebakneset.	Holmsen, Holm (I1321)
817	I 1791 kjøpte Kjeld Borgen i Sørum fra Regimentskvartermester ved Søndenfjeldske Dragonregiment, Jacob Berg.	Holmsen, Kjeld (I1340)
818	I 1792 var han bakermester i Trondheim.	Widerø, Iver (I760)
819	I 1854, da han var fadder for sønnesønnen Ludvig Carlsen, var han matros av yrke.	Berntsen, Tønnes Andreas (I720)
820	I 1909 bodde Ingeborg i Plassmansstova på Gjeitenæs, Undertun. Da var hun spinnerske og mottok fattigunderstøttelse.	Aritsdatter, Ingeborg (I2583)
821	I årene etter krigen 1807-1814 finner vi Cornelius i Stavern og Fredriksvern skipslister som skipper på Flora, en liten slupp på 7 1/2 kommerselester (ca 15 tonn). Økonomisk var det oppgangstider, spesielt for skipsfarten, men skutene i Fredriksvern og Stavern var for små til langfart. De gikk for det meste få Danmark og Østersjøen. Når høsten kom gikk skutene i opplag, og hvis man hadde greid 3 turer i løpet av sesongen ble det regnet som bra. Senere var han styrmann på større fartøyer, blant annet på norges første dampskip, "Constitutionen".	Bergh, Cornelius Jeremiassen (I475)
822	I året 1900 bodde familien Amble på gården "Erlands Venstøp" i Gjerpen. Sigvard hadde tittel kontorsjef og drev innen trelast/skogsdrift. I hovedbygningen bodde, i tillegg til familien selv, Gurine Hansdatter som var kokke- og stuepike, Karen Olsdatter som ble kaldt "fepike" (budeie?) og barnepiken Anne Kittilsdatter. Gårdsgutten Abraham Pedersen bodde i drengestuen.	Familie: Sigvart Nicolai Amble / Alvilde Bergh (F1030)
823	I brannforsikringsprotokoll for Stavern, 1808, er Jeremias oppsatt med forsikringssum 300 rdl. I 1794 ble Staverns tomter og grunn oppmålt av lensmann Hans Grønneberg. Tomtene tilhørte grevskapets høye herskap. Tomt 23 (42 gammelt nummer) er utleid til Jeremias Corneliussen Bergh for 1 rd 56 sk. Jeremias var kaptein på handelsskipet Ane Elisabet da dette ble beslaglagt av engelskmennene i slutten av august 1807. Sønnen Cornelius på 14 år var på dette tidspunkt førstereisgutt om bord og ble tatt til fange sammen med faren. De satt en stund på fangeskipet Bristol i Chatham, men ble overført til 'parol' i Reading rundt årsskiftet.	Bergh, Jeremias Corneliussen (I1368)
824	I folketelliingen 1920 oppgir hun å være av russisk herkomst. Begge foreldrene var født i Russland. I folketelliingen 1930 oppgir hun i stedet å være av tysk herkomst.	Herfordt, Amelia (I3100)
825	I folketellingen 1801 bodde Henrik og Maren i huset til sønnen Johannes. Dette huset var bygget i 1800 og lå i Lille Vestre Gade.	Bergesen, Henrik (I1446)
826	I folketellingen 1801 er alderen oppgitt til 56 år.	Høgenhoff, Mette (I1367)
827	I folketellingen 1875 er det ikke mindre enn 5 tjenestefolk i Ditleffs husholdning (Husjomfru, Kokkepige, Stuepige, Barnepige og Hestedreng)	Martens, Ditleff Christian (I5200)
828	I FT 1801 er hun beskrevet som "vanvittig".	Jansdatter, Maren (I5431)
829	I håndskrevne rettelser i Digitalarkivets eksemplar av "Bergens Stifts Biskoper og prester" angis datoen å være 26 juni 1659. Surety:1	Familie: Iver Eriksen Leganger / Maren Bertelsdatter Mule (F419)
830	I kirkeboken omtales hus med etternavnet Larsen, ikke Markusdatter.	Markusdatter, Josefine Petrine (I241)
831	I kirkeboken oppgis dødsårsaken å være tuberkulose.	Pedersen, Anne Sofie (I71)
832	I kongens tjeneste 1711-19 og hos Stral-David'ske Compagnie i Bergen 1723.	Christophersøn, Anders (I4965)
833	I likhet med Karens forrige ektemann, omkom også Hartvig på sjøen.	Jentoft, Hartvig Hansen (I4394)
834	I manntall 1764 oppgies guttens alder å være 12 år. Faren, Hans Gregersen, er kreditert som medforfatter av manntallet i Flakstad.	Colling, Christen Hansen (I5104)
835	I oktober 1945 ble graven hans funnet ved konsentrasjonsleiren Schörzingen i nærheten av Stuttgart. Han den umiddelbare dødsårsaken var angivelig lungebetennelse og hjertesvakhet. Steen var NN-fange (Nacht und Nebel). Dette var politiske fanger hvis skjebne skulle avskrekke andre fra motstand og opposisjon. De skulle bevisst arbeides til døde og deres skjebner skulle forbli ukjent for alle, inkludert de pårørende. Det blir derfor feil å se dette dødsfallet som et "naturlig" et. Steen bukket til slutt under for de umenneskelige forholdene, spesielt tilrettelagt for å ta livet av ham og de andre fangene.	Carlsen, Carl Steen (I276)
836	I sin ungdom hadde Otto mange ulike jobber. Han var tømmerhugger i Wyoming og i Alaska. Han var gruvearbeider i Arkansas, stålarbeider i Duluth og Flint, Michigan, hvor han også jobbet en stund i bilindustrien. I 1937 var han fisker i Alaska, i nærheten av Cordova. Under krigen var han i marinen som Løytnant. Han deltok ved Aleutene, Saipan, Iwo Jima, Okinawa og Hiroshima. Han ble dekorert med The American Campaign Medal, Asiatic-Pacific Campaign Medal med fire bronsestjerner, WWII Victory Medal og Navy Occupation Service Medal. Skipet hans, USS Detroit, var til stede i Tokyobukten i september 1945 ved undertegnelsen av fredstraktaten med Japan. Etter krigen gikk han tilbake til det sivile og gjenopptok yrket som fisker, og fortsatte slik til han ble pensjonist. Etter at Janne døde i 1995 flyttet han fra Billingham til Parkway Chateau hvor han oppnådde lokal anerkjennelse som treskjærer. Han ble etter hvert nesten helt blind, men han forsatte å skrive ned historier om sine mange eventyr på den gamle manuelle skrivemaskinen sin helt frem til sin død. Otto var en friluftsmann som elsket jakt, fiske og turer i skog og mark. Han var en rolig og balansert natur med sprudlende humør, og han sjarmerte alle som ble kjent med ham.	Gothenberg, Otto (I1094)
837	Ifølge 'Skipsskatten 1563' finner vi i Henningsvær i Lofoten en mann ved navn Bjørn Olsen. Han var litt av en kakse, med – som det heter – to skip og en liten jekt. I 1563 fører Bjørn sitt ene skip til Bergen med fiskelast, og han er sjøl eier av halve lasten. Jekta hans er også i Bergen dette året, ført av sønnen Niels, som også eier halve lasten på fartøyet han førte. Bjørn hadde to sønner til, som vi vet navnet på, nemlig Oluf og Bjørn. Det heter i Lofoten og Vesterålens historie at Bjørn Olsøn i Henningsvær var eneste jekteskipper i Vågan i 1563 Det var Austrått-familien som eide Henningsvær, så det er rimelig at Bjørn var 'deres mann' på stedet. Da Bjørn's tid i Henningsvær var over finner vi ingen av hans sønner som hans etterfølger der. I stedet finner vi sønnen Oluf som skipper i Røst - altså lengst vest i Lofoten, mens sønnen Niels har slått seg ned i Petvik og driver som skipper og leilending der. Den tredje sønnen, Bjørn, vet vi ikke meget om, bortsett fra at han fikk en liten bot for 'frillelevnet' en gang. Det heter seg imidlertid at der skal ha vært en Bjørn i Petvik omkring 1570. Det er vel ikke utenkelig at også denne sønnen har vært skipper - ettersom både hans far og begge kjente brødre hørte med i dette sjiktet i samfunnet. Nå grenser altså Petvik og Ramsvik til hverandre, og siden Michel Bjørnsen dukker opp i Ramsvik er det godt mulig at han kom fra Petvik og at han var sønn til denne Bjørn vi vet så lite om. Niels Bjørnsen hadde en sønn, Michel, som etterfulgte sin far som skipper og leilending i Petvik. Om vi nå antar at broren til Niels – Bjørn Bjørnsen – var faren til Michel Bjørnsen i Ramsvik viser det seg at begge brødrene har gitt en sønn navnet Michel. Dette må sannsynligvis være navnet på deres morfar, – hvis ikke både Niels og Bjørn har giftet seg med hver sin Michelsdatter.- Kilde: Ursin– slekten fra Lofoten Av Torbjørn Seiring	Olsen, Bjørn (I4320)
838	Immatrikulert ved København universitet den 11 mai 1620 som elev fra Trondheim skole. Ble lærer ved Trondheim katedralskole før han fikk sin første utnevnelse som kapellan i 1625.	Bernhoft, Anders Hansen (I4470)
839	In 1935, he graduated from Jackson High School in Lincoln. He completed undergraduate studies and earned his medical degree from the University of Nebraska. He was an Army Major during WW II. His residency in psychiatry was completed at the VA hospital in Houston. He completed a course in medical administration at the VA hospital in Topeka, Kan. He was in private practice in Grand Island, Neb., for 10 years prior to entering service with the Veterans Administration. During his tenure with the VA Hospital, he served at VA hospitals in Waco, Northampton, Mass., Chilicothe, Ohio and Leavenworth, Kan., prior to moving to Lubbock in 1976. He was a long-time member of Rotary International in Lubbock, an adjunct professor at Texas Tech University and a member of Westminster Presbyterian Church. At the time of his retirement, he was acting director of the VA clinic in Lubbock and assistant director of the VA hospital in Amarillo.	Holland, Robert Ellsworth Jr. (I3131)
840	In the household of Esther and Ernest Margrave	Millward, Rose A. (I5070)
841	In the household og Esther and Ernest Margrave	Millward, Maria R. (I5071)
842	Ingeniør og direktør ved Nora Karlskoga. Bodde forskjellige steder i Sverige. Som dirtriktsingeniør ved Bergslagsbanen bodde de i Värmland og Dalsland til 1880. Var senere trafikksjef og direktør ved N.K.J. i Nora til 1902. Flyttet deretter til Stockholm og i 1907 til Engelholm. Fra 1910 var de bosatt i Nora hvor de ble til sin død.	Collett, Cathrinus Nicolai Arbo (I1801)
843	Ingeniør og eier av Laxevaag Verk og Damsfaards Jernstøperi. Finsk konsul	Huun, Daniel Martens (I5227)
844	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I336)
845	Innflyttet 1879 fra Hosanger prgj.	Ingebrigtsen, Marcelius Andreas (I5908)
846	Innførsel i kirkeboken: "Adolf og Adeleide Haagensen har vært gift med hverandre før, men deres forrige egteskap blev oppløst ved skilsmissebevilling 14.12.1928" Forlovere: Gbr. Gjert Iversen, Gjerstad Arb. Håkon Hågensen, Gravdal	Familie: Adolf Lind Hågensen / Adeleide Olette Johansdatter (F35)
847	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I4503)
848	Jamtjord, bnr 4.	Iversdatter, Dordi (I4723)
849	Jan Ingemar Lindström skriver: Affärsbiträde, arbetade bland annat på Fruktforum, Frölunda Torg och Åkeredshallen, Näset. Född på Storkgatan 1, Olskroken, Göteborgs Gamlestad församling 1915, Olskroken tillhör numera Göteborgs S:t Pauli församling från som bildades 1969 som genom delning av Göteborgs Gamlestad församling. Kvarvarande del av Göteborgs Gamlestads församling bytte då namn till Nylöse församling. Familjen flyttar den 28 december 1916 till Rambergsstigen 10 i Lundby församling och tidigt 1919 flyttar de till Rambergsstigen 8. Den 22 april 1919 flyttar familjen tillbaks till Göteborgs Gamlestad församling. Levde 1941-1992 på Svalörtsgatan 1 B (f.d. Ekebäcksgatan 14) i Västra Frölunda. Född i Göteborg Gamlestad församling 1915. Levde 1915-1917, 1919-1938 Göteborg Gamlestad församling. Familjen bodde i Lundy församling, Hisingen, 1917-1919. Majken bor vid vigseln 7 december 1941 på 14:22.34 pag 3925 (Eldaregatan 4?), Göteborgs Oscar Fredriks församling, inflyttad 28 oktober 1940 från Göteborgs Johannebergs församling, 7 46/4 6 pag 2973, (Spaldingsgatan 11). Inflyttad Göteborgs Johannebergs församling 7 14/4 20, pag 2981, från Uddevalla? den 26 oktober 1938. Flyttade senare till 7 46/4 6 pag 2981, Spaldingsgatan 11, där även broder Åke bor.	Ekström, Majken Ingegerd Emilia (I4867)
850	Jan Ingemar Lindström skriver: Kallades alltid för "JM" enligt dottern Margit, och i Steglehylte för "Magni" enligt brodern Johan Wilhelms sonson Mats Lindström. Smet från värnplikten och uppehöll sig i Danmark 10 oktober 1896 - 3 mars 1898. Blev senare frikallad från militärtjänstgöring. Arbetade vid Malmbanan åren runt sekelskiftet 1899/1900. Inga noteringar finns i husförhörslängden i Västra Torsås om vistelsen vid Malmbanan. Johan kan ha åkt till Malmbanan direkt efter vistelsen i Danmark. Malmbanan var färdigställd hösten 1902. Johan och Alvilde flyttar till Steglehylte kring årskiftet 1902/1903. Vigsel i Västra Torsås i april 1903. Klara föds i maj 1903 och Axel i december 1904. Brodern Otto övertog föräldrar gården 1906 och fadern Gustaf lever då som Undantagsman. I januari 1908 dör Johans far, smeden och undantagsman Gustaf Lindström. Johan, Alvilde, Klara och Axel flyttade den 22 november 1908 från Steglehylte till Tranås Köping, fastigheten Falken 83, där Agnes föds. 1909 flyttade de till fastigheten Dufvan 75B. I april 1911 gick flyttlasset till Finspång, Risinge socken. Den 4 oktober 1912 flyttade familjen till Växjö, Växjö Stads församling, fastigheten Carlsborg, där Sven och Märta är födda. Familjen bodde i fastigheten Carlsborg till 1915. De flyttade då till fastigheten Stenkullen, här föds Rut, där bor de till den 15 oktober 1917. Familjen flyttar då till Växjö Landsförsamling, fastigheten Villa Bjärbo, nedanför vattentornet, i Hof, På Fastigheten Villa Bjärbo föds Margit. I oktober 1923 flyttar familjen till fastigheten Eskås där Svea (Pia) föds. Familjen bor på Eskås till 30 oktober 1925 och flyttar då till Växjö Stadsförsamling, fastigheten Krönet. År 1928 flyttar familjen till fastigheten Hagen 2, som är Skånegatan 7, och bor där fram till minst 1943. Sedan är det sekretess, nästa Församlingsbok AII/60 pag 4240, frisläpps 2026. Enligt Pege Gustafsson bor barnen Märta, Rut, Margit, Svea (Pia) och dotterdottern Gunvor 1943 på Skånegatan 4, men bodde innan det på Skånegatan 7. Johan och Alvilde (Johanna) levde troligtvis på samma adresser, barnen bodde troligtvis hemma hos föräldrarna. De var mellan 19-28 år 1943.	Lindström, Johan Magnus (I4864)

Notater

Linket til

801

Hun er ikke nevnt i skiftet etter faren.

Hansdatter, Maren Christine (I1042)

802

Hun er ikke nevnt i skiftet etter faren.

Hansdatter, Kristine (I1048)

803

Hun kan ikke finnes blant døpte i Leikanger kirkebok, men må likevel antas ¯være datter av Samuel B. Ved dødsfallet er ikke anført Samuelsdatter.

Bugge, Margrete Samuelsdatter (I795)

804

Hun nevnes ikke av Lampe blandt Peder H.og Inger B.'s barn.

Hanning, Dorthe (I766)

805

Hun omtales som Tomine Jørgine Tobiasdatter i folketellingen 1900

Tønnessen, Tomine Jørgine (I2174)

806

Hun var ikke nevnt i skiftet etter faren, Hans Hemmingsen.

Hansdatter, Johanna Hjort (I1047)

807

Hun var kjent som en meget myndig dame. Ennå lever sagnet om henne i Eid hvor hennes stridbare ferd og havesyke var mange til forargelse. Hun skildres hos Bondesen som en 'Mandhaftig og trettekær Kvinde'. Hun var likevel klok og drivende dyktig både som prestekone og som enke. På grunn av sin korpulense ble Maren i bygda kalt 'Tjukke-Maren'. Etter mannens død brukte hun presteenkesetet Indre Skårhaug og prestebolsgodset i Osnes. Men hun drev handel og gjestgiveri på prestgården som hun fortsatte å bo på til tross for at sønnen Hans, som fikk kallet etter faren, gjorde alt for å få henne til å flytte ut. Det kom til en uhyggelig strid mellom de to, og sønnen måtte til slutt få hjelp av bispen. Likevel fortsatte ufreden til sønnens død i 1668.

Wittrup, Maren Christensdatter (I589)

808

Hun var under tiltale for uaktsom inngåelse av ekteskap skjønt forlovet med en annen mann.

Olsdatter, Gjertrud (I1079)

809

Husmann med jord. Murer.

Østensen, Johannes (I4067)

810

Husmann og fisker.

Hansen, Arnt Nicolai Sparboe (I118)

811

Husmann på Skonseng, Rana inntil han kjøpte gården Berg for 90 rd. (Skjøte 15 okt 1793).

Nils ville drive bort bygselmannen på Berg, svigerfaren Lars Andersen. I slåttonna 1794 fikk han med seg Henrik Hansen Jamtlia, Jon Nilsen Loftfjellet, Israel Jonsen (Skonseng?) og Gabriel Nilsen Skugghei til Berg (den siste gikk hjem igjen), trengte seg inn i stuen til Lars og kastet ut sengeklær og andre saker. For denne 'voldsgiærning' måtte Nils Jonsen og de tre hjelperne hans sammen betale 60 rd. i bot, 16 rd i saksomkostninger samt en skadebot til Lars Andersen.

Omtrent samtidig, 19 juni 1797, ble Nils dømt til en bot på 60 rd. for å ha tatt en stue fra Lars til å bo i, for å ha hogget i skogen, for å ha bygget hus på gården og for å ha slått endel av slåttlandet på gården. Da Nils Jonsen således ikke fikk vekk svigerfaren, solgte han gården til sønnen hans, svogeren Andreas Larsen med skjøte 10 okt 1799 for 150 rd. Han fikk likevel sitte på husmannsplassen sin til han døde.

Han var tydeligvis litt av en hissigpropp. I tillegg til striden med svigerfaren leser vi om andre hendelser:
- 7 mai 1792 ble Nils, som da bodde på Skonseng, innstevnet av Arnt Gabrielsen Røssvold fordi han ' i vrede sidste 17/12 haver nedbrudt hans udi dagligstuen stående spisebord samt brugt ærerørige ord'.
- Han blir et halv år senere anklaget for å ha overfalt Amund Holgersen Hammarn med 'en jordskuf' da de kom i krangel om veksling av en bankoseddel på Lappetinget på Mo i august 1792.

Jonsen, Nils (I965)

812

Høykleppen

Iversøn, Erik (I4730)

813

I 1618 ble Jon Kristoffersen stevnet for retten for å "gjøre sin døl", dvs. få upartiske menn med seg til å avlegge ed på at han var uskyldig. Det var Marit Svendsdtr., enken etter broren Anders på nabobruket, som hadde reist sak mot ham, fordi han hadde slått henne, men Jon mente det var en grunnløs anklage. Trolig ble det en minnelig ordning

Kristofferson, Jon (I5808)

814

I 1665 ble Kristoffer Jonson stevnet for retten av fru Anna Mogensdatter "som eier og husbonde". Anklagen var "motvillighet", trolig mot å betale landskyld. Retten uttalte at dersom dette fortsatte, måtte han møte for domstolen.

Jonson, Kristoffer (I5802)

815

I 1667 kjøpte Sorenskriver Graae Berg gård.

I matrikkelen 1667 heter det om hans gård Berg med Bergsdalen: «Haffuerfornøden brendeved, ingen anden herlighed til forbedring». Gårdens skyld er 2 ½ våg. Oppsitteren Christopher Graa eier, bygger og bruker hele gården. Han sår 3 tønner korn og holder en besetning på 10 kyr, 2 ungnaut, 6geiter, 6 sauer og 2 hester.

Han begynte straks som jekteskipper, en tradisjon som hadde fulgt gården. Graa var mer forretningsmann enn sorenskriver. Han eide bl.a. også fiskeværet Brandsholmen, og her drev han forretning under vinterfisket, og hjemme på Berg resten av året. Men at han ofret seg i den grad for sitt jektebruk og sin handel, resulterte i at han ble satt under tiltale for slett embetsførsel. For å få beholde sorenskriverembetet, måtte han i 1667 oppgi sitt borgerskap i Bergen. Men jektebruket fortsatte han imidlertid med til sin død. Graa var en grunnrik mann. Han eide et jordegods på 43 våger, spredt over hele Lofoten, dessuten også jekt med fullt tilbehør, og 10 båter, som fembøringer, åttringer og mindre båter. I Bergen hadde han en bror som var kjøpmann. Han brukte gården Fygle som underbruk.

I matrikkelen 1667 bruker sorenskriver Christopher Graa gården Fygle i Hol som underbruk , mens bispen i Trondhjem er eier : Utsæden er 3 ½ tønnebygg". Der holdes 10 kyr, 2 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 hester på denne gård. «Har litt brenneved av bjørk, samt ligger noget ubeleilig og(har) ingen herlighet til forbedring». Gårdens skyld er som tidligere 2 våger. I 1677 har han husmannen Hans til hjelp med gårdsdriften på Fygle, og det kunne han velsaktens trenge.

1681 Hans husstand på Berg besto av lofotkaren Daniel Ludvigsen, drengen Peder Søfrensen, 4 fosterbarn, 4 arbeidsdrenger og 4 tjenestetøser. Han forteller selv at han hadde hester som ikke bruktes til annet enn til høykjøring omsomrene, da han ingen pløying hadde.

1690 Christopher dør

1691 Det ble holdt skifte etter Christopher Graae den 20. 2. 1691 Mellom hans kone Anne Lauritsdatter og dattersønnene
1. Hans Hansen Jentoft 14 år,
2. Iver Jentoft 4 år,
datterdøtene
3. Kirsti Sophie Jentoft
4. Bergitte Margrete Jentoft 12 år
5. Anne Jentoft 6 år

Svigersønnen Hans Jentoft var verge for døtrene,. Formue 6290-1-12. Gjeld 826- 4-13. Boets innhold: Gull, umerket sølv, penger, jekt. jord

Graae, Christopher Pedersen (I4423)

816

I 1735 overdrog svigerfaren, Holm Svendssøn, ham Børter som da sto i pant hos fru commerce-raad Vogtes for 1150 rdl og Holm Holmsen påtok seg å innløse pantet. Til nærmere vederlag fikk svigerfaren gården Melnes, Enebakneset.

Holmsen, Holm (I1321)

817

I 1791 kjøpte Kjeld Borgen i Sørum fra Regimentskvartermester ved Søndenfjeldske Dragonregiment, Jacob Berg.

Holmsen, Kjeld (I1340)

818

I 1792 var han bakermester i Trondheim.

Widerø, Iver (I760)

819

I 1854, da han var fadder for sønnesønnen Ludvig Carlsen, var han matros av yrke.

Berntsen, Tønnes Andreas (I720)

820

I 1909 bodde Ingeborg i Plassmansstova på Gjeitenæs, Undertun. Da var hun spinnerske og mottok fattigunderstøttelse.

Aritsdatter, Ingeborg (I2583)

821

I årene etter krigen 1807-1814 finner vi Cornelius i Stavern og Fredriksvern skipslister som skipper på Flora, en liten slupp på 7 1/2 kommerselester (ca 15 tonn). Økonomisk var det oppgangstider, spesielt for skipsfarten, men skutene i Fredriksvern og Stavern var for små til langfart. De gikk for det meste få Danmark og Østersjøen. Når høsten kom gikk skutene i opplag, og hvis man hadde greid 3 turer i løpet av sesongen ble det regnet som bra.

Senere var han styrmann på større fartøyer, blant annet på norges første dampskip, "Constitutionen".

Bergh, Cornelius Jeremiassen (I475)

822

I året 1900 bodde familien Amble på gården "Erlands Venstøp" i Gjerpen. Sigvard hadde tittel kontorsjef og drev innen trelast/skogsdrift. I hovedbygningen bodde, i tillegg til familien selv, Gurine Hansdatter som var kokke- og stuepike, Karen Olsdatter som ble kaldt "fepike" (budeie?) og barnepiken Anne Kittilsdatter. Gårdsgutten Abraham Pedersen bodde i drengestuen.

Familie: Sigvart Nicolai Amble / Alvilde Bergh (F1030)

823

I brannforsikringsprotokoll for Stavern, 1808, er Jeremias oppsatt med forsikringssum 300 rdl. I 1794 ble Staverns tomter og grunn oppmålt av lensmann Hans Grønneberg. Tomtene tilhørte grevskapets høye herskap. Tomt 23 (42 gammelt nummer) er utleid til Jeremias Corneliussen Bergh for 1 rd 56 sk.

Jeremias var kaptein på handelsskipet Ane Elisabet da dette ble beslaglagt av engelskmennene i slutten av august 1807. Sønnen Cornelius på 14 år var på dette tidspunkt førstereisgutt om bord og ble tatt til fange sammen med faren. De satt en stund på fangeskipet Bristol i Chatham, men ble overført til 'parol' i Reading rundt årsskiftet.

Bergh, Jeremias Corneliussen (I1368)

824

I folketelliingen 1920 oppgir hun å være av russisk herkomst. Begge foreldrene var født i Russland. I folketelliingen 1930 oppgir hun i stedet å være av tysk herkomst.

Herfordt, Amelia (I3100)

825

I folketellingen 1801 bodde Henrik og Maren i huset til sønnen Johannes. Dette huset var bygget i 1800 og lå i Lille Vestre Gade.

Bergesen, Henrik (I1446)

826

I folketellingen 1801 er alderen oppgitt til 56 år.

Høgenhoff, Mette (I1367)

827

I folketellingen 1875 er det ikke mindre enn 5 tjenestefolk i Ditleffs husholdning (Husjomfru, Kokkepige, Stuepige, Barnepige og Hestedreng)

Martens, Ditleff Christian (I5200)

828

I FT 1801 er hun beskrevet som "vanvittig".

Jansdatter, Maren (I5431)

829

I håndskrevne rettelser i Digitalarkivets eksemplar av "Bergens Stifts Biskoper og prester" angis datoen å være 26 juni 1659.
Surety:1

Familie: Iver Eriksen Leganger / Maren Bertelsdatter Mule (F419)

830

I kirkeboken omtales hus med etternavnet Larsen, ikke Markusdatter.

Markusdatter, Josefine Petrine (I241)

831

I kirkeboken oppgis dødsårsaken å være tuberkulose.

Pedersen, Anne Sofie (I71)

832

I kongens tjeneste 1711-19 og hos Stral-David'ske Compagnie i Bergen 1723.

Christophersøn, Anders (I4965)

833

I likhet med Karens forrige ektemann, omkom også Hartvig på sjøen.

Jentoft, Hartvig Hansen (I4394)

834

I manntall 1764 oppgies guttens alder å være 12 år. Faren, Hans Gregersen, er kreditert som medforfatter av manntallet i Flakstad.

Colling, Christen Hansen (I5104)

835

I oktober 1945 ble graven hans funnet ved konsentrasjonsleiren Schörzingen i nærheten av Stuttgart. Han den umiddelbare dødsårsaken var angivelig lungebetennelse og hjertesvakhet. Steen var NN-fange (Nacht und Nebel). Dette var politiske fanger hvis skjebne skulle avskrekke andre fra motstand og opposisjon. De skulle bevisst arbeides til døde og deres skjebner skulle forbli ukjent for alle, inkludert de pårørende. Det blir derfor feil å se dette dødsfallet som et "naturlig" et. Steen bukket til slutt under for de umenneskelige forholdene, spesielt tilrettelagt for å ta livet av ham og de andre fangene.

Carlsen, Carl Steen (I276)

836

I sin ungdom hadde Otto mange ulike jobber. Han var tømmerhugger i Wyoming og i Alaska. Han var gruvearbeider i Arkansas, stålarbeider i Duluth og Flint, Michigan, hvor han også jobbet en stund i bilindustrien. I 1937 var han fisker i Alaska, i nærheten av Cordova.

Under krigen var han i marinen som Løytnant. Han deltok ved Aleutene, Saipan, Iwo Jima, Okinawa og Hiroshima. Han ble dekorert med The American Campaign Medal, Asiatic-Pacific Campaign Medal med fire bronsestjerner, WWII Victory Medal og Navy Occupation Service Medal. Skipet hans, USS Detroit, var til stede i Tokyobukten i september 1945 ved undertegnelsen av fredstraktaten med Japan.

Etter krigen gikk han tilbake til det sivile og gjenopptok yrket som fisker, og fortsatte slik til han ble pensjonist. Etter at Janne døde i 1995 flyttet han fra Billingham til Parkway Chateau hvor han oppnådde lokal anerkjennelse som treskjærer. Han ble etter hvert nesten helt blind, men han forsatte å skrive ned historier om sine mange eventyr på den gamle manuelle skrivemaskinen sin helt frem til sin død. Otto var en friluftsmann som elsket jakt, fiske og turer i skog og mark. Han var en rolig og balansert natur med sprudlende humør, og han sjarmerte alle som ble kjent med ham.

Gothenberg, Otto (I1094)

837

Ifølge 'Skipsskatten 1563' finner vi i Henningsvær i Lofoten en mann ved navn Bjørn Olsen. Han var litt av en kakse, med – som det heter – to skip og en liten jekt. I 1563 fører Bjørn sitt ene skip til Bergen med fiskelast, og han er sjøl eier av halve lasten. Jekta hans er også i Bergen dette året, ført av sønnen Niels, som også eier halve lasten på fartøyet han førte. Bjørn hadde to sønner til, som vi vet navnet på, nemlig Oluf og Bjørn. Det heter i Lofoten og Vesterålens historie at Bjørn Olsøn i Henningsvær var eneste jekteskipper i Vågan i 1563 Det var Austrått-familien som eide Henningsvær, så det er rimelig at Bjørn var 'deres mann' på stedet.

Da Bjørn's tid i Henningsvær var over finner vi ingen av hans sønner som hans etterfølger der. I stedet finner vi sønnen Oluf som skipper i Røst - altså lengst vest i Lofoten, mens sønnen Niels har slått seg ned i Petvik og driver som skipper og leilending der. Den tredje sønnen, Bjørn, vet vi ikke meget om, bortsett fra at han fikk en liten bot for 'frillelevnet' en gang. Det heter seg imidlertid at der skal ha vært en Bjørn i Petvik omkring 1570. Det er vel ikke utenkelig at også denne sønnen har vært skipper - ettersom både hans far og begge kjente brødre hørte med i dette sjiktet i samfunnet. Nå grenser altså Petvik og Ramsvik til hverandre, og siden Michel Bjørnsen dukker opp i Ramsvik er det godt mulig at han kom fra Petvik og at han var sønn til denne Bjørn vi vet så lite om. Niels Bjørnsen hadde en sønn, Michel, som etterfulgte sin far som skipper og leilending i Petvik. Om vi nå antar at broren til Niels – Bjørn Bjørnsen – var faren til Michel Bjørnsen i Ramsvik viser det seg at begge brødrene har gitt en sønn navnet Michel. Dette må sannsynligvis være navnet på deres morfar, – hvis ikke både Niels og Bjørn har giftet seg med hver sin Michelsdatter.-

Kilde: Ursin– slekten fra Lofoten Av Torbjørn Seiring

Olsen, Bjørn (I4320)

838

Immatrikulert ved København universitet den 11 mai 1620 som elev fra Trondheim skole. Ble lærer ved Trondheim katedralskole før han fikk sin første utnevnelse som kapellan i 1625.

Bernhoft, Anders Hansen (I4470)

839

In 1935, he graduated from Jackson High School in Lincoln. He completed undergraduate studies and earned his medical degree from the University of Nebraska. He was an Army Major during WW II.

His residency in psychiatry was completed at the VA hospital in Houston. He completed a course in medical administration at the VA hospital in Topeka, Kan. He was in private practice in Grand Island, Neb., for 10 years prior to entering service with the Veterans Administration.

During his tenure with the VA Hospital, he served at VA hospitals in Waco, Northampton, Mass., Chilicothe, Ohio and Leavenworth, Kan., prior to moving to Lubbock in 1976.

He was a long-time member of Rotary International in Lubbock, an adjunct professor at Texas Tech University and a member of Westminster Presbyterian Church. At the time of his retirement, he was acting director of the VA clinic in Lubbock and assistant director of the VA hospital in Amarillo.

Holland, Robert Ellsworth Jr. (I3131)

840

In the household of Esther and Ernest Margrave

Millward, Rose A. (I5070)

841

In the household og Esther and Ernest Margrave

Millward, Maria R. (I5071)

842

Ingeniør og direktør ved Nora Karlskoga. Bodde forskjellige steder i Sverige. Som dirtriktsingeniør ved Bergslagsbanen bodde de i Värmland og Dalsland til 1880. Var senere trafikksjef og direktør ved N.K.J. i Nora til 1902. Flyttet deretter til Stockholm og i 1907 til Engelholm. Fra 1910 var de bosatt i Nora hvor de ble til sin død.

Collett, Cathrinus Nicolai Arbo (I1801)

843

Ingeniør og eier av Laxevaag Verk og Damsfaards Jernstøperi. Finsk konsul

Huun, Daniel Martens (I5227)

844

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I336)

845

Innflyttet 1879 fra Hosanger prgj.

Ingebrigtsen, Marcelius Andreas (I5908)

846

Innførsel i kirkeboken: "Adolf og Adeleide Haagensen har vært gift med hverandre før, men deres forrige egteskap blev oppløst ved skilsmissebevilling 14.12.1928"

Forlovere:
Gbr. Gjert Iversen, Gjerstad
Arb. Håkon Hågensen, Gravdal

Familie: Adolf Lind Hågensen / Adeleide Olette Johansdatter (F35)

847

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I4503)

848

Jamtjord, bnr 4.

Iversdatter, Dordi (I4723)

849

Jan Ingemar Lindström skriver:

Affärsbiträde, arbetade bland annat på Fruktforum, Frölunda Torg och Åkeredshallen, Näset.

Född på Storkgatan 1, Olskroken, Göteborgs Gamlestad församling 1915, Olskroken tillhör numera Göteborgs S:t Pauli församling från som bildades 1969 som genom delning av Göteborgs Gamlestad församling. Kvarvarande del av Göteborgs Gamlestads församling bytte då namn till Nylöse församling. Familjen flyttar den 28 december 1916 till Rambergsstigen 10 i Lundby församling och tidigt 1919 flyttar de till Rambergsstigen 8. Den 22 april 1919 flyttar familjen tillbaks till Göteborgs Gamlestad församling.

Levde 1941-1992 på Svalörtsgatan 1 B (f.d. Ekebäcksgatan 14) i Västra Frölunda. Född i Göteborg Gamlestad församling 1915. Levde 1915-1917, 1919-1938 Göteborg Gamlestad församling. Familjen bodde i Lundy församling, Hisingen, 1917-1919.

Majken bor vid vigseln 7 december 1941 på 14:22.34 pag 3925 (Eldaregatan 4?), Göteborgs Oscar Fredriks församling, inflyttad 28 oktober 1940 från Göteborgs Johannebergs församling, 7 46/4 6 pag 2973, (Spaldingsgatan 11).

Inflyttad Göteborgs Johannebergs församling 7 14/4 20, pag 2981, från Uddevalla? den 26 oktober 1938. Flyttade senare till 7 46/4 6 pag 2981, Spaldingsgatan 11, där även broder Åke bor.

Ekström, Majken Ingegerd Emilia (I4867)

850

Jan Ingemar Lindström skriver:
Kallades alltid för "JM" enligt dottern Margit, och i Steglehylte för "Magni" enligt brodern Johan Wilhelms sonson Mats Lindström. Smet från värnplikten och uppehöll sig i Danmark 10 oktober 1896 - 3 mars 1898. Blev senare frikallad från militärtjänstgöring.

Arbetade vid Malmbanan åren runt sekelskiftet 1899/1900. Inga noteringar finns i husförhörslängden i Västra Torsås om vistelsen vid Malmbanan. Johan kan ha åkt till Malmbanan direkt efter vistelsen i Danmark.

Malmbanan var färdigställd hösten 1902. Johan och Alvilde flyttar till Steglehylte kring årskiftet 1902/1903. Vigsel i Västra Torsås i april 1903. Klara föds i maj 1903 och Axel i december 1904. Brodern Otto övertog föräldrar gården 1906 och fadern Gustaf lever då som Undantagsman.

I januari 1908 dör Johans far, smeden och undantagsman Gustaf Lindström.

Johan, Alvilde, Klara och Axel flyttade den 22 november 1908 från Steglehylte till Tranås Köping, fastigheten Falken 83, där Agnes föds. 1909 flyttade de till fastigheten Dufvan 75B. I april 1911 gick flyttlasset till Finspång, Risinge socken. Den 4 oktober 1912 flyttade familjen till Växjö, Växjö Stads församling, fastigheten Carlsborg, där Sven och Märta är födda.

Familjen bodde i fastigheten Carlsborg till 1915. De flyttade då till fastigheten Stenkullen, här föds Rut, där bor de till den 15 oktober 1917. Familjen flyttar då till Växjö Landsförsamling, fastigheten Villa Bjärbo, nedanför vattentornet, i Hof, På Fastigheten Villa Bjärbo föds Margit. I oktober 1923 flyttar familjen till fastigheten Eskås där Svea (Pia) föds. Familjen bor på Eskås till 30 oktober 1925 och flyttar då till Växjö Stadsförsamling, fastigheten Krönet. År 1928 flyttar familjen till fastigheten Hagen 2, som är Skånegatan 7, och bor där fram till minst 1943. Sedan är det sekretess, nästa Församlingsbok AII/60 pag 4240, frisläpps 2026. Enligt Pege Gustafsson bor barnen Märta, Rut, Margit, Svea (Pia) och dotterdottern Gunvor 1943 på Skånegatan 4, men bodde innan det på Skånegatan 7. Johan och Alvilde (Johanna) levde troligtvis på samma adresser, barnen bodde troligtvis hemma hos föräldrarna. De var mellan 19-28 år 1943.

Lindström, Johan Magnus (I4864)

Webmaster Message

We make every effort to document our research. If you have something you would like to add, please contact us.

Notater

Quick Links

Contact Us

Webmaster Message