Ole Jenssøn Bugge

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kaptein

Ole giftet seg med Anna Beata Finde 1709. Anna (datter av Henrik Pederssøn Finde og Maren Bonde) døde 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 18 Jul 1658, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest

Notater:

Provst, Sogneprest til Leikanger i Ytre Sogn, Nordre Bergenhus Amt. Druknet på tilbakereise fra sitt anneks Fresvik. Han ble student fra Bergen 3. november 1651 og tok teologisk Embedseksamen i Sorø 1654, da Professorene på grunn av pesten hadde forladt København, ved hvis universitet han hadde studert i to år. Deretter ble han amanuensis hos biskop Schielderup i Bergen. Han ble derfra 18 juli 1658 kallet til Sogneprest til Leikanger. Av en gammel Synsforretning over prestegårdens huser, ses der at det var i hans tid at bruken av kakkelovner ble innført. Tidligere benyttet man en såkalt peis i røkstuen. Hans og hans kones portretter finnes i sakrestiet i Leikanger Kirke. Ved sin svigermors død i 1677 ble han eier av Urnes i Sogn. Hans gods er i 1682 verdsatt til 16 Løb 1 Pd. 12 Mark smør, 13 huder og 43 Meller korn.

Jens giftet seg med Christine Dorthea Schielderup. Christine (datter av Jens Pedersen Schielderup og Inger Worm) ble født 1640 , København, Danmark; ble døpt , St. Nicolay Kirke, København, Danmark; døde 1705; ble begravet 11 Mar 1705, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5 Sep 1627, Eid, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest
• Yrke: 1651, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest i Eid og Prost
• Alt. død: 21 Aug 1663, Eid, Sogn og Fjordane, Norge

Notater:

Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eide mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søster til Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte.

Samuel Bugge var opptatt av poesi. Det finnes et dikt av ham fra 1624: "Sjælens hjertelige Samtale med sin Brudgom", som later til å ha fått en viss utbredelse, gjulpet av at diktet synges til en "yndet tysk visemelodi". Størt betydning hadde hans rimverk "Ethices Christianæ 1. - 3. Part om adskillige Fugles, Dyrs og Fiskes Natur og Egenskab udi danske Viser og Rim, med aandelige Betænkninger artig sammenskreven" fra 1663. Bondesen gjengir som eksempel derfra et vers:

Nu vil vi gaa spasere
I Skov og Steder flere
Og lyde paa Fuglesang,
Medens hver saa lystig siunger,
At Luften derved klinger
Nu efter Vinters Tvang.

Samuel giftet seg med Maren Christensdatter Wittrup 1626. Maren (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anna Abelsdatter) ble født cirka 1609 , Bergen, Hordaland, Norge; døde etter 1670, Eid, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var kjent som en meget myndig dame. Ennå lever sagnet om henne i Eid hvor hennes stridbare ferd og havesyke var mange til forargelse. Hun skildres hos Bondesen som en 'Mandhaftig og trettekær Kvinde'. Hun var likevel klok og drivende dyktig både som prestekone og som enke. På grunn av sin korpulense ble Maren i bygda kalt 'Tjukke-Maren'. Etter mannens død brukte hun presteenkesetet Indre Skårhaug og prestebolsgodset i Osnes. Men hun drev handel og gjestgiveri på prestgården som hun fortsatte å bo på til tross for at sønnen Hans, som fikk kallet etter faren, gjorde alt for å få henne til å flytte ut. Det kom til en uhyggelig strid mellom de to, og sønnen måtte til slutt få hjelp av bispen. Likevel fortsatte ufreden til sønnens død i 1668.

Jens giftet seg med Inger Worm 1639. Inger (datter av Ole Worm og Dorthea Thomasdatter Fincke) ble født 2 Aug 1621; døde 4 Mai 1677, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ca 1605, Etne, Hordaland, Norge; Kapellan
• Yrke: 1613, Etne, Hordaland, Norge; Sogneprest

Notater:

Sogneprest til Etne fra 1613. Han var kapellan hos faren før 1605 og etterfulgte denne som sogneprest i Etne. Hans Nielssen Bugge var en produktiv familiefar og han sørget godt for barna på alle måter. Av de 10 sønnene ser det ut til at det bare var Jens som ikke hadde studenteksamen. Men vel så viktige som utdanningen var giftermålene. Samuel, Nils, Esaias og Hans ble alle gift med døtre av futen og Bergensrådmannen Christen Sørensen Wittrup. På lignende vis knyttet Daniel kontakt med presteslekten Finde i Sunnfjord. Slik ble Hans Nielssen Bugge stamfar til et slags dynasti. Han har mange barn, de får standsmessig utdanning og de blir planmessig gift med døtre i gode og rike preste- og embedsmannsfamilier, og alle synes de interressert i å føre slektstradisjonene videre, både som prester og jordeiere.

Hans giftet seg med Anna Bjørnsdatter Noreim cirka 1604. Anna (datter av Bjørn Oddsen Noreim) ble født , Etne, Hordaland, Norge; døde før 1624, Etne, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann
• Arrest: 15 Apr 1576, Vittrup, Danmark

Notater:

Arrest:
Description: Alt. fødsel

Christen giftet seg med Anna Abelsdatter cirka 1604, Eid, Sogn og Fjordane, Norge. Anna (datter av Abel Olufssøn og Else Dideriksdatter) ble født cirka 1585 , Eid, Sogn og Fjordane, Norge; døde cirka 1671, Gloppen, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var sønn av biskop i Bergen, Jens Pedersøn Skjelderup og Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter). Som barn gikk han først på Latinskolen i Bergen. Han var imidlertid bare 11 år da faren døde, og kom da til Stavanger, til den seinere biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med en eldre søster av Peder, Adriana.

Seinere begynte han i Sorø skole. Han ble student derfra i 1593 og studerte så i to år i København og tre år i Witteberg. Han reiste til Wittenberg i 1595 og kom tilbake 1598.

I 1598 ble han kapellan i Mandal og muligens sogneprest samme sted i 1604. Christian IV besøkte Stavanger i 1607, og da preket Peder for ham i Domkirken. Kongen likte nok prekenen, og ville ha ham som slottsprest på Frederiksborg slott. Schjelderup dro ikke til København før i 1608, og ble da i stedet sogneprest i Vor Frue kirke der i byen. Dette året tok han også magistergraden. 1622 ble han biskop i Trondhjem og bodde i Degnegården ved Domkirken.

Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.

Ektefelle nr. 2 døde i 1640. Han fikk etter søknad avskjed i 1642 og døde fire år seinere, 27. september 1646. Den nye biskopen, Erik Bredal, betalte pensjonen hans på 500 rdl i året.

Peder giftet seg med Anna Nilsdatter 1601. Anna (datter av Lagmand Nils Lauritsen og Randi Lauridsdatter Holck) ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder, Norge; døde 1612, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Anna Schielderup

Andre Hendelser og Egenskaper:

• AKA Navn: Olaus Wormius
• Yrke: Dr. med. og oldforsker, læge, arkæolog og samler, Professor i Græsk, Fysik og Medicin ved Københavns Universitet, Professor Dr. med, Oldtidsforsker., Professor

Notater:

Ole Worm var født i Aarhus, studerede medicin ved flere europæiske universiteter og praktiserede en periode som læge i England.

I 1613 blev han udnævnt til professor ved Københavns Universitet, først som pædagogicus, der var den laveste rang, men efterhånden avancerede han, til han i 1624 blev professor i medicin. Det var han til sin død. Han var i flere perioder også universitetets rektor.

Worm var en engageret oldtidsforsker og udgav i 1643 Monumenta danica, en samling billeder af runesten og runeindskrifter. Han opbyggede en stor samling i sit raritetskabinet, som på dette tidspunkt var på mode bl.a. Europas bedre borgerskab. Det store museum blev kendt som Museum Wormianum, og var landets første museum.[1] Hovedparten af samlingen var fra mineral-, plante- og dyreriget, men der var også antikviteter, kunstgenstande og etnografika. Efter hans død indgik samlingen i Kongens Kunstkammer. Se også Guldhornene. En del af Worms samling kan i dag ses på Geologisk Museum.[1]
Kobberstik af Ole Worms museum, Museum Wormianum.

Worm overså ikke, at Norge kunne være en kilde til information om fortiden. Sommeren 1626 rejste studenten Jon Skonvig på opdrag af Worm rundt i Bergen Stift for at registrere lokale fortidsminder. Blandt andet kom han under sit ophold i Jølster på sporet af Audun Hugleiksson og beskrev ruinerne af Auduns slot som "en Steenhob".[2]

I 1622 fik han udvirket et missiv, som påbød bisperne at indsamle indberetninger om oldsager og historiske beretninger rundt omkring fra Danmarks stifter. Disse indberetninger udgør en af de første samlinger af arkæologisk og topografisk og lokalhistorisk viden om Danmark.

I 1638 fastslog han, at horn fra enhjørninge stammede fra narhvaler.[3][4]

Han virkede gennem alle årene som læge i København for alle, fra kongehuset til de fattigste. Under flere pestepidemier blev han i byen for at pleje sine patienter. Worm oplevede mindst fem udbrud af pest i København. Først i 1625 kom en lovgivning om forholdsregler ved pestudbrud. I det ene mistede han en datter, i et andet sin første kone, Dorothea Fincke, sin far, sin søster og sin svoger Caspar Bartholin. I en senere epidemi mistede han sin anden kone, Susanne Madsdatter, skønt han for en sikkerheds skyld havde sendt hende på landet. Han skrev, at han havde "mistet min eneste Trøst i dette elendige Liv, min højtelskede Hustru". Selv døde han i epidemien, der brød ud i København i februar 1654. Den havde taget livet af en tredjedel af befolkningen på Bornholm i efteråret 1653 og nævnes den 24. februar 1654 for første gang i København, da Karen Lauritzdatter fra Ebeltoft døde af pest 20 år gammel. Til midten af maj blev "den store P" for "død af pest" kun brugt nogle få gange, men så tog sygdommen til og rasede heftigt til ud på efteråret. Da var også Worm død. Til sin søn Willum skrev han 22. juli 1654 om sygdommen, at den var "heftig", dræbte i løbet af fire dage, og at sygdomsforløbet indebar mathed, kuldegysninger, bylder og til sidst sorte og gustne pletter i huden.[5]

Den genre-skabende amerikanske horrorforfatter H. P. Lovecraft nævner Ole Worm ved hans latinske navn Olaus Wormius som oversætteren af den fiktive lærebog Necronomicon.

Ole Worm fikk 18 barn med sine 3 hustruer, av hvilke 10 er kjent for meg og omtalt her.

Ole giftet seg med Dorthea Thomasdatter Fincke. Dorthea (datter av Thomas Jacobsen Fincke og Sostrata Ivaria Jungesdatter) ble født 1596 , København, Danmark; døde 2 Nov 1625, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]