Adam Hanssøn Rue

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Foged

Notater:

Var i 1701 26 år gammel og var da i tjeneste hos vicelagm. og foged i ytre Sogn Hans Blix. Ble i 1708 Foged i Sunn- og Nordfjord, men måtte fratre dette embede etter kammerrettsdom. Ved kgl. resolusjon av 4 jun 1728 ble han tatt til nåde og fikk embedet igjen, men ble atter suspendert og døde under suspensjon på fogdegården Furre. Det er ikke meget smigrende å finne om ham i historien. Han er innblandet i endel saker med en ganske tvilsom karakter. I avhandlingen 'En epilog til hekseprosessene på Vestlandet' (Bing & Samdal, Berg Hist 40) behandles en trolldomssak fra Sunnfjord som fogden Rue ville ha fremmet mot et stakkars kvinnfolk fra Indredale. Fogden går her for fullt alvor inn mot anklagen for trolldom og hadde satt kvinnen i fengsel. Det var bygdeopinion og sladder som sto bak anklagen, og fogden forsvarer seg med at han ble forsert til aksjon mot henne av almuen og prestene. At han som juridisk embedsmann så sent som i 1729 lot seg forlede til en så tåpelig handling vitner ikke høyt om hans åndelige habitus. Rue fikk ikke medhold fra sine overordnede i denne aksjonen og Stiftamtmannen i Bergen, A. vor der Osten gav ham en 'kold stråle' for hans embedsiver i denne sak. I 'Det norske folks Sprog og Historie' bd.5 s.674 er anført at Foged Troels Krog skriver om seg selv : 'at han 9 år gml. forlot farens hjem og kom til Bergen i huset hos sin slektning, res. kap. til Nykirken, Fredrik Christian Holberg, og forblev der i 3 år. Kom derfra til fogden i Sunnfjord, Hans Rue, hvor han lærte mere ondt enn godt, og blev der ikke lenge'.

Hans giftet seg med Karen Barch 21 Sep 1706, Kristiania, Norge. Karen ble født 1689 , Oslo, Norge; ble døpt 2 Sep 1689 , Oslo, Norge; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Maren Samuelsdatter Bugge. Maren (datter av Samuel Hanssøn Bugge og Maren Christensdatter Wittrup) ble født 1642 , Eid, Sogn og Fjordane, Norge; døde 5 Mar 1716, Tue, Balestrand, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5 Sep 1627, Eid, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest
• Yrke: 1651, Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norge; Sogneprest i Eid og Prost
• Alt. død: 21 Aug 1663, Eid, Sogn og Fjordane, Norge

Notater:

Student fra Bergen 22 okt 1622. Sogneprest til Eid fra 5 sep 1627 til sin død. Han eide mye jordegods i Nordfjord og var en dyktig jordbruker og en velstående mann. En del av hans jordegods har ganske sikkert tilhørt hans annen hustru Maren. Han var gift to ganger; først med enken etter sin forgjenger i embedet. Hennes døpenavn kjennes ikke lenger, men hun var datter av sogneprest til Eid, Abel Olufsen og Else Dideriksdatter. Hun var således søster til Anne Abelsdatter, moren til hans annen hustru Maren Christensdatter Wittrup. Det kjennes ikke til barn i hans første ekteskap. Samuel hadde derimot mange barn med Maren. I alt er oppgitt 13 barn. I 1668 oppgir Maren, som da var enke, at hun hadde 9 uforsørgede døtre. Av barnene kjennes nå 4 sønner og 6 døtre. Om de siste tre døtrene vites ingenting, men det er nærliggende å tro at de er døde unge og ugifte.

Samuel Bugge var opptatt av poesi. Det finnes et dikt av ham fra 1624: "Sjælens hjertelige Samtale med sin Brudgom", som later til å ha fått en viss utbredelse, gjulpet av at diktet synges til en "yndet tysk visemelodi". Størt betydning hadde hans rimverk "Ethices Christianæ 1. - 3. Part om adskillige Fugles, Dyrs og Fiskes Natur og Egenskab udi danske Viser og Rim, med aandelige Betænkninger artig sammenskreven" fra 1663. Bondesen gjengir som eksempel derfra et vers:

Nu vil vi gaa spasere
I Skov og Steder flere
Og lyde paa Fuglesang,
Medens hver saa lystig siunger,
At Luften derved klinger
Nu efter Vinters Tvang.

Samuel giftet seg med Maren Christensdatter Wittrup 1626. Maren (datter av Christen Sørensen Wittrup og Anna Abelsdatter) ble født cirka 1609 , Bergen, Hordaland, Norge; døde etter 1670, Eid, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var kjent som en meget myndig dame. Ennå lever sagnet om henne i Eid hvor hennes stridbare ferd og havesyke var mange til forargelse. Hun skildres hos Bondesen som en 'Mandhaftig og trettekær Kvinde'. Hun var likevel klok og drivende dyktig både som prestekone og som enke. På grunn av sin korpulense ble Maren i bygda kalt 'Tjukke-Maren'. Etter mannens død brukte hun presteenkesetet Indre Skårhaug og prestebolsgodset i Osnes. Men hun drev handel og gjestgiveri på prestgården som hun fortsatte å bo på til tross for at sønnen Hans, som fikk kallet etter faren, gjorde alt for å få henne til å flytte ut. Det kom til en uhyggelig strid mellom de to, og sønnen måtte til slutt få hjelp av bispen. Likevel fortsatte ufreden til sønnens død i 1668.